Avansert søk

41 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

nippel

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk ‘brystvorte, spene’

Betydning og bruk

  1. kort rørstykke med utvendige gjenger;
    liten tut for smøring og lignende
  2. forbindelsesstykke mellom eike og felg (på sykkel)

nebbe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av nebb

Betydning og bruk

  1. liten kanne med spiss tut
  2. nesevis jente eller kvinne

tyte 2

verb

Opphav

norrønt þjóta; av tut (1

Betydning og bruk

stikke, piple, sive (ut)
Eksempel
  • klærne tyter ut av kofferten;
  • han klemte på bæret så saften tøt ut

smørnebb

substantiv intetkjønn

smørnebbe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

smørkopp med spiss tut

sausenebb

substantiv intetkjønn

sausenebbe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sausekopp med spiss tut

kanne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kanna

Betydning og bruk

  1. beholder med tut, hank og lokk til å skjenke av eller helle fra
  2. eldre mål for væske: to potter
    Eksempel
    • en kann = 1,93 l

flasketut

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tut (1, 1) på flaske

ul 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av ule

Betydning og bruk

hyl, hyling, tut (2, tuting

tøddel

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk tuttel, egentlig ‘brystvorte’, beslektet med I tut

Betydning og bruk

  1. prikk(er), strek(er) over bokstavtegn for å angi en viss uttale
    Eksempel
    • ä er a med tødler
  2. bitte liten del, grann (etter Matt 5, 18)
    Eksempel
    • ikke forandre en tøddel

tyte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av tut (1

Betydning og bruk

i dialekt:
  1. liten klump eller knute;

Nynorskordboka 25 oppslagsord

nippel

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk ‘brystvorte, spene’

Tyding og bruk

  1. kort røyrstykke med utvendige gjenge;
    tut for smørjing og liknande
  2. sambandsstykke mellom eike og felg (på sykkel)

trekt, trakt 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå mellomalderlatin; opphavleg av latin trajicere ‘slå frå eit fat over i eit anna’

Tyding og bruk

  1. kjegleforma hol reiskap med tut (og sil) nedst, brukt til å føre væske inn i kjerald med smal hals
  2. holrom forma som ei trekt (1)
    Døme
    • trekta i ein eggleiar

nebbe 1

substantiv hokjønn

Opphav

av nebb

Tyding og bruk

  1. lita kanne med spiss tut
  2. kranglevoren kvinne

kanne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kanna

Tyding og bruk

  1. behaldar med tut, hank og lok til å skjenkje av eller helle frå
  2. eldre mål for væske: to pottar
    Døme
    • ei kanne = 1,93 l;
    • be om ei kanne øl

flasketut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tut (1, 1) på flaske

øltrøys

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

trøys, skål med tut eller avløpsrenne på sida til å drikke øl av

tyte 2

tyta

verb

Opphav

norrønt þjóta, jamfør tute (2, jamfør tyte (3, truleg lydord; tyding 7–8 mogleg av I tut

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vinden tyt om nova
  2. Døme
    • kva tyt du etter?
    • tyte lenge på el. om noko
  3. om fugl: kakle
  4. tyte (3, 1), stikke (fram)
    Døme
    • kleda tyt ut gjennom skapdøra
  5. Døme
    • sveitten, laken, kvaa tyt ut, fram

tøddel

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk tuttel, opphavleg ‘brystvorte’, samanheng med I tut

Tyding og bruk

  1. prikk(ar), strek(ar) over bokstavteikn for å markere uttale eller ein ny bokstav
    Døme
    • ä er a med tødlar
  2. Døme
    • ikkje forandre ein tøddel i lovaikkje det minste;
    • eg skjønar, høyrer ikkje ein tøddel av det ho seier

tyte 3

tyta

verb

Opphav

av tut (1; jamfør tyte (2

Tyding og bruk

  1. stikke (ut, fram, særleg på grunn av for liten plass)
    Døme
    • papira tyter ut av lommene
  2. piple, sive, sige (ut, fram)
    Døme
    • vatnet tyter (ut, fram) gjennom alle sprekkane

tyte 1

substantiv hokjønn

Opphav

av tut (1

Tyding og bruk

  1. knute, knart, klump på overflate;
  2. hard steinknute inni mjukare steinslag