Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

servus servorum Dei

Betydning og bruk

pavelig tittel: Guds tjeneres tjener;
Se: servus

servo-

prefiks

Opphav

av latin servare ‘passe på’, av servus ‘slave’

Betydning og bruk

brukt om mekanisme som automatisk styrer og kontrollerer en annen mekanisme

servus

substantiv ubøyelig

Opphav

latin

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • servus servorum Dei
    pavelig tittel: Guds tjeneres tjener

servitutt

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin av servus ‘slave, trell’

Betydning og bruk

bestemmelse som innskrenker en eiers rett til fritt å bestemme over sin egen eiendom
Eksempel
  • ifølge et servitutt har naboene rett til vei over tomta

servil

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin av servus ‘slave’

Betydning og bruk

krypende, underdanig
Eksempel
  • en servil tjener;
  • være servil

servere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra latin servire ‘trelle, tjene’, av servus ‘slave’

Betydning og bruk

  1. anrette, varte opp, betjene
    Eksempel
    • oppvarteren serverte dem raskt;
    • det ble servert kaffe
  2. framføre, gi til beste
    Eksempel
    • servere noen gode historier

amanuensis, amanuens

substantiv hankjønn

Uttale

amanuenˊsis; amanuenˊs

Opphav

av latin (servus) a manu ‘(slave) for hånden’, av manu ‘hånd’

Betydning og bruk

person i vitenskapelig mellomstilling ved universitet eller høyskole
Eksempel
  • amanuenser og professorer

Nynorskordboka 5 oppslagsord

servo-

prefiks

Opphav

av latin servare ‘passe på’ av servus ‘slave’

Tyding og bruk

om mekanisme: som verkar automatisk og kontrollerer ein annan mekanisme

servitutt

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin av servus ‘slave, træl’

Tyding og bruk

hefte på fast eigedom som gjev ein annan enn eigaren ein viss bruksrett eller rett til å nekte visse disposisjonar
Døme
  • eit servitutt som gjev grannane vegrett over garden

servil

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin av servus; sjå servere

Tyding og bruk

fjeskande, krypande, underdanig
Døme
  • ein servil tenar;
  • ei servil framferd;
  • vere servil

servere

servera

verb

Opphav

gjennom fransk servir; frå latin servire ‘tene, træle’ av servus ‘slave, træl’

Tyding og bruk

  1. bere, setje fram (på bordet);
    varte opp
    • servere kaffi og kaker;
    • kelneren serverte dei snøgt og venleg;
    • det vart servert middag
  2. fortelje, gje til beste
    • servere nokre gode historier

amanuensis, amanuens

substantiv hankjønn

Uttale

amanunenˊsis; amanuenˊs

Opphav

av latin (servus) a manu ‘(slave) for handa’, av manus ‘hand’

Tyding og bruk

person i vitskapleg mellomstilling ved universitet eller høgskule
Døme
  • amanuensar og professorar