Nynorskordboka
servitutt
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein servitutt | servitutten | servituttar | servituttane |
| inkjekjønn | eit servitutt | servituttet | servitutt | servitutta |
Opphav
gjennom tysk; frå latin, av servus ‘slave, træl’Tyding og bruk
hefte (1, 3) på fast eigedom som gjev ein annan enn eigaren ein viss bruksrett eller rett til å nekte visse disposisjonar
Døme
- eit servitutt som gjev grannane vegrett over garden