Nynorskordboka
amanuensis, amanuens
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein amanuens | amanuensen | amanuensar | amanuensane |
| ein amanuensis | |||
Uttale
amanunenˊsis; amanuenˊsOpphav
av latin (servus) a manu ‘(slave) for handa’, av manus ‘hand’Tyding og bruk
person i vitskapleg mellomstilling ved universitet eller høgskule
Døme
- amanuensar og professorar