Bokmålsordboka
servitutt
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en servitutt | servitutten | servitutter | servituttene |
| intetkjønn | et servitutt | servituttet | servituttservitutter | servituttaservituttene |
Opphav
gjennom tysk; fra latin av servus ‘slave, trell’Betydning og bruk
bestemmelse som innskrenker en eiers rett til fritt å bestemme over sin egen eiendom
Eksempel
- ifølge et servitutt har naboene rett til vei over tomta