Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

junior 2

adjektiv

Opphav

fra latin ‘yngre’, av juvenis ‘ung’

Betydning og bruk

brukt etter et etternavn: den yngre;
forkortet jr. eller jun.;
til forskjell fra senior (2
Eksempel
  • Hansen junior

senior 2

adjektiv

Opphav

latin komparativ av senex ‘gammel’

Betydning og bruk

  1. etter et etternavn: (den) eldre, faren;
    til forskjell fra sønn;
    jamfør junior (2;
    forkorting sen. eller sr.
    Eksempel
    • Pettersen senior
  2. som er mer erfaren eller har høyere stilling, rang
    Eksempel
    • senior produktutvikler

sir 2

substantiv hankjønn

Uttale

sør

Opphav

fra engelsk; av latin senior

Betydning og bruk

engelsk adelstittel;
også tiltaleord til en herre når navnet ikke nevnes, herr

senior 1

substantiv hankjønn

Opphav

av senior (2

Betydning og bruk

  1. idrettsutøver over en bestemt alder (som regel 18 eller 20 år);
    til forskjell fra junior (1
  2. eldstemann innenfor en viss krets
    Eksempel
    • jeg skulle snakke med senior (i familien)faren, til forskjell fra sønnen
  3. eldre person;
    pensjonist
    Eksempel
    • seniorene er en ressurs for arbeidslivet

sen., sr.

forkorting

Betydning og bruk

forkorting for senior (2

seigneur

substantiv hankjønn

Uttale

senjøˊr

Opphav

fransk; fra latin senior

Betydning og bruk

om eldre forhold: lensherre, godsherre
Eksempel
  • grand-seigneurfornem og gavmild mann

Nynorskordboka 7 oppslagsord

junior 2

adjektiv

Opphav

frå latin ‘yngre’, av juvenis ‘ung’

Tyding og bruk

brukt etter eit etternamn: den yngre;
forkorta jr. eller jun.;
til skilnad frå senior (2
Døme
  • Per Hansen junior

senior 2

adjektiv

Opphav

latin komparativ av senex ‘gammal’

Tyding og bruk

  1. etter eit etternamn: (den) eldre, (som er) faren; til skilnad frå junior (2;
    forkorta sen. og sr.
    Døme
    • Jens Hansen senior
  2. som er meir erfaren eller har høgare stilling, rang
    Døme
    • senior innkjøpssjef

sen., sr.

forkorting

Tyding og bruk

forkorting for senior (2

sir 2

substantiv hankjønn

Uttale

søˊr

Opphav

frå engelsk, av latin senior; sjå senior (2

Tyding og bruk

  1. engelsk tittel for medlemer av lågadelen (baronets, knights) brukt framfor døypenamnet
  2. vørdsamt tiltaleord brukt til eldre, overordna eller ukjende og i forretningsbrev;

senior 1

substantiv hankjønn

Opphav

av senior (2

Tyding og bruk

  1. idrettskvinne eller -mann over ein viss alder;
    Døme
    • ein senior er over 18 år eller helst over 20
  2. eldstemann innanfor ein viss krins;
    Døme
    • ta ein prat med seniordvs faren og ikkje sonen
  3. eldre person;
    Døme
    • seniorane er ein viktig ressurs i arbeidslivet

seigneur

substantiv hankjønn

Uttale

utt senjøˊr

Opphav

gjennom fransk; frå latin senior

Tyding og bruk

i eldre tid: lensherre, godsherre
Døme
  • grand seigneurrik og gjevmild mann

den 2

determinativ demonstrativ

Opphav

av den (1

Tyding og bruk

i hokjønn og hankjønn eintal:
Døme
  • Nils Berg den yngre (fork. d.y.), den eldre (fork. d.e.)junior, senior;
  • Olav den heilage;
  • den 17. mai;
  • den nyfødde;
  • den største (av dei);
  • den gamle vogna, bilen

Faste uttrykk

  • den dag i dag
    i samb
    som adv, framleis
    • vonde minner plagar han den dag i dag