Avansert søk

124 treff

Bokmålsordboka 59 oppslagsord

perfekt

adjektiv

Opphav

fra latin , av perficere ‘fullende’

Betydning og bruk

helt uten feil eller mangler;
fullkommen (2), feilfri;
ypperlig
Eksempel
  • en perfekt anledning;
  • et perfekt utgangspunkt;
  • perfekte forhold med sol og lite vind;
  • flygeren foretok en perfekt landing
  • brukt som adverb:
    • snakke et fremmedspråk perfekt

Faste uttrykk

  • perfekt storm
    • kraftig storm (1) som oppstår på grunn av en uvanlig kombinasjon av værfenomener
    • kritisk situasjon som har oppstått på grunn av en kombinasjon av flere usedvanlige faktorer
      • pandemien var en perfekt storm

presenning

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra gammelfransk; av latin praecingere ‘binde om’

Betydning og bruk

vanntett duk brukt til beskyttelse mot regn og sol
Eksempel
  • legge en presenning over båten før regnet kommer

helium

substantiv intetkjønn

Opphav

fra nylatin; av gresk helios ‘sol’

Betydning og bruk

grunnstoff med atomnummer 2 som hører til edelgassene;
kjemisk symbol He

helio-

prefiks

Opphav

av gresk helios ‘sol’

Betydning og bruk

prefiks (1) i ord som angår sola;

måne

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt máni

Betydning og bruk

  1. himmellegeme som går i bane omkring en planet;
    Eksempel
    • jorda har én måne, mens Jupiter har tretten
  2. måne (1) som går omkring jorda, og som er mer eller mindre synlig på himmelen
    Eksempel
    • månen har en middelavstand på 384 402 km fra jorda;
    • månen er i ne;
    • voksende måne
  3. noe som minner om månen, særlig skallet flekk på hodet
    Eksempel
    • begynnende måne;
    • han har begynt å få måne

Faste uttrykk

  • mannen i månen
    menneskelignende figur som en synes en kan se på måneoverflaten
  • se ut som en har falt ned fra månen
    se svært forundret ut
  • tegn i sol og måne
    tegn som tyder på at noe kommer til å hende

midnattssol

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sol synlig ved midnatt
Eksempel
  • Nordkapp har midnattssol fra midten av mai til ut juli;
  • midnattssolens land

minst

adjektiv

Opphav

norrønt minnstr, superlativ av liten; jamfør mindre

Betydning og bruk

  1. i høyeste grad liten
    Eksempel
    • det minste rommet;
    • legge merke til den minste detalj;
    • de minste kommunene;
    • den minste av båtene;
    • det rommet som har minst sol
    • brukt som substantiv:
      • ikke ane det minste;
      • av to onder velger en det minste
  2. yngst
    Eksempel
    • de minste barna
    • brukt som substantiv:
      • ta seg av minsten
  3. brukt som adverb: i liten grad
    Eksempel
    • de kommer når en minst venter det;
    • ingen kan klage, og du minst av alle;
    • alle gledet seg, ikke minst barna;
    • gjøre minst mulig
  4. brukt som adverb: ikke mindre enn
    Eksempel
    • minst tre år;
    • det koster minst 500 kr

Faste uttrykk

  • i det minste
    i alle fall
    • du kunne i det minste ha ringt
  • i minste laget
    mindre enn ønskelig;
    vel liten
    • lokalet er i minste laget for orkesteret
  • ikke det minste
    ikke det grann
    • hun er ikke det minste overrasket

kortisol

substantiv hankjønn

Opphav

nylaging av latin cortex ‘bark’ og III sol

Betydning og bruk

hormon i binyrebarken som tjener til forsvar av organismen

klarvær

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør vær (3

Betydning og bruk

vær (3, 1) med skyfri, klar himmel
Eksempel
  • det ventes klarvær og sol i morgen

lav 2, låg 3

adjektiv

Opphav

av dansk lav, norrønt lágr; beslektet med ligge

Betydning og bruk

  1. som har liten høyde
    Eksempel
    • en lav bebyggelse;
    • et lavt gjerde;
    • lave åser;
    • han er lavere enn kameraten
  2. som står eller er stilt langt nede
    Eksempel
    • lav sol;
    • nede på det laveste nivået
    • brukt som adverb:
      • ligge lavt med hodet;
      • fly lavt
  3. som ligger langt nede på toneskalaen;
    dyp, mørk
    Eksempel
    • lave toner
    • brukt som adverb:
      • sangen går lavt i bassen
  4. om lyd: dempet, svak
    Eksempel
    • en lav mumling
    • brukt som adverb:
      • snakke lavt
  5. som er liten i tall eller verdi
    Eksempel
    • et lavt tall;
    • lave renter;
    • lav kurs;
    • lave priser;
    • lønnen er for lav;
    • lav temperatur;
    • holde lav fart;
    • salget ble lavere enn budsjettert;
    • de lavere klassetrinnene
    • brukt som adverb:
      • lavest mulig skatt
  6. som er langt nede på en viss målestokk
    Eksempel
    • på et historisk lavt nivå;
    • offiserer av lavere grad;
    • lavere samfunnslag;
    • lavere organismer
  7. simpel, ufin
    Eksempel
    • lave drifter;
    • lav komikk

Faste uttrykk

  • ha lave tanker om noe/noen
    tro vondt om og ha små forventninger til noe eller noen
  • holde en lav profil
    innta en forsiktig, avventende holdning;
    ikke markere seg
    • hun har holdt en lav profil i mediene
  • høy og lav
    folk fra forskjellige sosiale lag
    • hun er populær blant høy og lav
  • høyt og lavt
    overalt
    • lete høyt og lavt etter noe;
    • de er på farten høyt og lavt i byen og omlandet
  • lavt under taket
    lite vidsyn, liten toleranse
    • han synes det er lavt under taket i foreningen
  • ligge lavt i terrenget
    ikke markere seg
    • hun valgte å ligge lavt i terrenget for ikke å vekke anstøt
  • over en lav sko
    i store mengder, i fleng
    • e-postadresser ble utvekslet over en lav sko

Nynorskordboka 65 oppslagsord

bronsebrun

adjektiv

Tyding og bruk

med ein brunfarge som minner om bronse (1, 1)
Døme
  • bronsebrun av sommar og sol

brennande

adjektiv

Opphav

av brenne (1

Tyding og bruk

  1. som brenn
    Døme
    • eit brennande hus;
    • ein brennande fakkel;
    • under Spanias brennande sol
    • brukt som adverb:
      • brennande varm kaffi;
      • det var brennande heitt ute
  2. prega av sterke kjensler;
    intens
    Døme
    • brennande lyst;
    • brennande interesse;
    • ho hadde eit brennande ynske;
    • sjå på nokon med eit brennande blikk;
    • ha eit brennande hjarte for alle som lid
    • brukt som adverb:
      • vere brennande harm;
      • han var brennande oppteken av filosofi
  3. særs viktig;
    maktpåliggjande, presserande
    Døme
    • eit brennande spørsmål;
    • ta opp ei brennande sak
    • brukt som adverb:
      • saka er framleis brennande aktuell
  4. brukt forsterkande: svært stor, sterk
    Døme
    • i ein brennande fart
    • brukt som adverb: særs, svært, veldig;
      jamfør brenn- (2)
      • han fór brennande fort ut døra

brennheit

adjektiv

Tyding og bruk

  1. særs heit (1);
    jamfør brenn- (1)
    Døme
    • ei brennheit steikjepanne;
    • brennheit sol
  2. i overført tyding: prega av sterk intensitet, konflikt eller uro;
    Døme
    • eit brennheitt tema;
    • brennheit kjærleik;
    • ein brennheit kandidat til VM-troppen

brennkulde

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

sterk kulde;
jamfør brenn- (1)
Døme
  • sol og brennkulde på vidda

presenning

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå gammalfransk; av latin praecingere ‘binde om’

Tyding og bruk

vasstett duk til vern mot regn og sol
Døme
  • dra ein presenning over båten før regnet kjem

overømfintleg

adjektiv

Tyding og bruk

uvanleg eller særs ømfintleg
Døme
  • huda vart overømfintleg for sol

svartestille

substantiv hokjønn

Opphav

av stille (1

Tyding og bruk

fullkome stilt vêr på sjøen
Døme
  • sol og svartestille

ikkje noko nytt under sola

Tyding og bruk

på jorda gjennom tidene (Fork 1,9);
Sjå: sol

helium

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå nylatin; av gresk helios ‘sol’

Tyding og bruk

grunnstoff (1) med atomnummer 2 som høyrer til edelgassane;
kjemisk symbol He

helio-

prefiks

Opphav

av gresk helios ‘sol’

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord som gjeld sola;