Nynorskordboka
brennkulde
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein brennkulde | brennkulden | brennkuldar | brennkuldane |
| hokjønn | ei brennkulde | brennkulda | brennkulder | brennkuldene |
Tyding og bruk
sterk kulde;
jamfør brenn- (1)
Døme
- sol og brennkulde på vidda