Avansert søk

204 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

exit 1

substantiv hankjønn

Uttale

ekˊsit

Opphav

av exit (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • tidlig exit fra arbeidslivet;
  • exiten fra stortingsgruppa

exit 2

adverb

Uttale

ekˊsit

Opphav

av latin exire ‘gå ut’

Betydning og bruk

(som går) ut, særlig i forklaring til skuespill eller avisoverskrifter
Eksempel
  • exit Nora;
  • exit Brann i cupen

sitte/være på gjerdet

Betydning og bruk

(etter engelsk sit on the fence) observere uten å tilkjennegi standpunkt, ofte av taktiske grunner;
Se: gjerde

sitdownstreik

substantiv hankjønn

Uttale

sittdauˊn-

Opphav

av engelsk sit down ‘sitte ned’

Betydning og bruk

city

substantiv hankjønn

Uttale

sitˊti

Opphav

fra engelsk ‘by’

Betydning og bruk

sentrum (2) med kontorer og forretninger i en større by;

Nynorskordboka 199 oppslagsord

brevforbod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å ha forbod mot å sende og ta imot brev mens ein sit i fengsel eller varetekt
Døme
  • brev- og besøksforbod

brevkontroll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kontroll av brev som blir sendt eller motteke av ein som sit i fengsel eller varetekt
Døme
  • sitje i varetekt med brev- og besøkskontroll

overside

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. side som vender opp
    Døme
    • oversida av bordplata;
    • flyndreauga sit på oversida
  2. side som ligg høgst
    Døme
    • på oversida av vegen

overhus

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter engelsk the Upper House

Tyding og bruk

  1. øvste kammeret i eit todelt parlament;
    førstekammer, senat
  2. i bunden form: den delen av det britiske parlamentet som ikkje er folkevald;
    jamfør underhus (2)
    Døme
    • i Overhuset sit adelege personar

kongelosje

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

losje (1) i teater eller konsertsal der kongefamilien sit

lotusstilling

substantiv hokjønn

Opphav

etter sanskrit

Tyding og bruk

meditasjonsstilling der ein sit med beina i kross på ein slik måte at venstre fot kviler på høgre lår og høgre fot på venstre lår

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausere tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus
    • ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    • ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    • ta fatt på
    • gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    • gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    • byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    • fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    • utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg

pengesekk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. sekk med pengar
  2. i overført tyding: økonomiske midlar (som nokon har ansvar for å kontrollere bruken av)
    Døme
    • den kommunale pengesekken;
    • politikarar som sit på pengesekken;
    • regjeringa opna pengesekken;
    • dei som styrer pengesekken

orkestergrav

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

nedsenka plass framfor scena der orkesteret sit til dømes på eit teater eller i ein opera

preses

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, opphavleg ‘den som sit fremst’; jamfør presidere

Tyding og bruk

  1. leiar for eit vitskapleg akademi eller selskap
  2. leiar for Bispemøtet i Den norske kyrkja