Avansert søk

26 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

menighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom dansk menighed, fra lavtysk; av latin communitas ‘fellesskap’

Betydning og bruk

  1. samfunn av alle kristne
    Eksempel
    • bli innlemmet i den kristne menigheten
  2. folk som sogner til samme kirke (1)
    Eksempel
    • hvilken menighet tilhører du?
    • menigheten har fått ny prest
  3. alle som er til stede under en gudstjeneste
    Eksempel
    • hele menigheten reiste seg
  4. lokalt kristent samfunn utenfor statskirken;
    jamfør sekt (1
  5. gruppe kritikkløse beundrere eller tilhengere av en person eller en sak
    Eksempel
    • Chaplin har sin menighet her i landet også

kult 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av colere ‘dyrke’

Betydning og bruk

  1. religiøs tilbedelse i form av rituell handling, ofte gjennomført i fellesskap;
    praktisk utøvelse av religion;
  2. religiøs bevegelse eller sekt (1, 1) som ofte oppfattes som uortodokse og gjerne lever adskilt fra samfunnet
    Eksempel
    • de vokste opp i en kult;
    • kulten er en pengemaskin
  3. krets eller gruppe av mennesker som er intenst opptatt av en person, ting eller idé;
    jamfør kultfilm og kultstatus
    Eksempel
    • det vokste opp en kult omkring bandet;
    • kulten av fans

kjetter

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk ketter; av gresk katharos ‘ren’, nedsettende om tilhenger av manikeisk sekt i middelalderen

Betydning og bruk

  1. person med meninger som er i strid med dem som kirken lærer;
  2. person med avvikende meninger som blir sterkt fordømt

heresi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk hairesis ‘valg, sekt’

Betydning og bruk

gurubevegelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

nyreligiøs sekt eller retning, særlig med hinduisk bakgrunn, der en guru veileder i yoga og meditasjon
Eksempel
  • gurubevegelser sprer seg i Europa

gammeltroende, gammaltroende, gammaltruende, gammeltruende

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • en gammeltroende sekt;
  • den gammeltroende kirken i Moskva

sektdannelse

substantiv hankjønn

sektdanning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av sekt (1
Dette ordet har foreløpig ikke fått definisjon i ordboka.

trossamfunn, trussamfunn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. kristen sekt, kirkesamfunn
    Eksempel
    • han brøt med kirken og dannet et nytt trossamfunn
  2. gruppe mennesker med en viss religion

Faste uttrykk

  • det mosaiske trossamfunn
    samfunnet av ortodokse jøder

skismatiker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som bryter med kirkesamfunnet sitt for å danne eller gå over til en ny sekt

selot

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk av zelotes ‘ivrig, nidkjær’, etter Simon seloten i Bibelen, tilhenger av en jødisk sekt som ville avskaffe romerveldet i Palestina med vold

Betydning og bruk

blind trosivrer, fanatiker

Nynorskordboka 12 oppslagsord

kult 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av colere ‘dyrke’

Tyding og bruk

  1. religiøs tilbeding i form av rituell handling, ofte i fellesskap;
    praktisk utøving av religion;
  2. religiøs rørsle eller sekt (1, 1) som ofte blir oppfatta som uortodokse og gjerne bur skilt frå samfunnet
    Døme
    • dei vaks opp i ein kult;
    • kulten var ein skikkeleg pengemaskin
  3. gruppe menneske som er intenst opptekne av ein spesiell person, ting eller idé;
    jamfør kultfilm og kultstatus
    Døme
    • det vaks opp ein kult omkring bandet;
    • kulten av fans

kjettar

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk ketter; av gresk katharos ‘rein’, utnamn på tilhengjar av manikeisk sekt i mellomalderen

Tyding og bruk

  1. person med meiningar som er i strid med dei som kyrkja lærer;
  2. person med avvikande meiningar som blir sterkt fordømde

heresi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk hairesis ‘val, sekt’

Tyding og bruk

trudomssamfunn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gruppe personar med same (variant av) religion;

skismatikar

substantiv hankjønn

Opphav

av skisma

Tyding og bruk

person som bryt med kyrkjesamfunnet sitt for å skipe eller gå over til ei ny sekt

sikte 4

sikta

verb

Opphav

frå eldre dansk; samanheng med norrønt sekt ‘skuld’ og sak

Tyding og bruk

om det offentlege: skulde, skuldgje
Døme
  • sikte ein for vilja drap

selot

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk av zelotes ‘ihuga, nidkjær’ etter Simon seloten i Bibelen, tilhengjar av ei jødisk sekt som ville få slutt på romarstyret med vald

Tyding og bruk

person som syner blind ihuge, særleg i trudomssaker;

sekterisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som høyrer til ei sekt
  2. som (oftast) har særstandpunkt
    Døme
    • sekteriske meiningar

sekterar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som er medlem i ei sekt

sektdanning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å danne ei sekt (1