Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

ømfintlig

adjektiv

Opphav

etter tysk empfindlich, av empfinden ‘føle’, med tilknytning til øm

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ømfintlig hud
  2. Eksempel
    • et ømfintlig sinn

tander

adjektiv

Opphav

fra fransk; av latin tener ‘sart, sped’

Betydning og bruk

Eksempel
  • se tander og svak ut;
  • tander hudømfintlig, sensibel;
  • en tander personfintfølende

skjær 4

adjektiv

Opphav

norrønt skærr; samme opprinnelse som skir

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en skjær høstdag;
    • ha skjær og fin hud
  2. Eksempel
    • skjært gull
  3. Eksempel
    • en skjær knopp
  4. Eksempel
    • ren og skjær uvitenhet, løgn

drivhusplante

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. plante som dyrkes eller drives fram i drivhus
  2. i overført betydning: person som lever i et beskyttet miljø, og som har (hatt) liten kontakt med omverdenen;
    sart og ømfintlig person
    Eksempel
    • men noen sart drivhusplante ble han nå ikke likevel

Nynorskordboka 6 oppslagsord

ømfintleg

adjektiv

Opphav

gjennom bokmål etter; tysk empfindlich med tilknyting til øm

Tyding og bruk

fintmerkande, (kjensle)var, kjensleg, sart
Døme
  • ømfintleg hud

øm

adjektiv

Opphav

og norrønt aumr ‘elendig, ulykkeleg’; jamfør aumleg

Tyding og bruk

  1. som toler lite før det gjer vondt;
    Døme
    • foten vart øm og hoven
  2. som vitnar om kjærleik;
    Døme
    • eit ømt blikk;
    • ømme, varme ord
    • sart, kjenslefull
      • øm kjærleik

Faste uttrykk

  • ømt punkt
    òg overf: noko som er særleg sårbart hos ein person, som lett vekkjer irritasjon og liknande

utolig, utolug

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bli utolig av å vente
  2. om ting og liknande: som toler lite;
    som held seg dårleg, som taper seg fort;
    Døme
    • utolige varer, planter
  3. Døme
    • utolig person, syn, gjerning

terten

adjektiv

Opphav

av eldre dansk tærtelig; frå lågtysk tertelik ‘fin, sart’

Tyding og bruk

tander

adjektiv

Opphav

fransk tendre; frå latin

Tyding og bruk

som toler lite, sart, veik
Døme
  • bleik og tander

drivhusplante

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. plante ein dyrkar eller driv fram i drivhus
  2. i overført tyding: person som lever i eit skjerma miljø, og som har (hatt) liten kontakt med omverda;
    sart og ømtolig (1) person
    Døme
    • han var litt av ei drivhusplante