Avansert søk

30 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

proklitisk

adjektiv

Opphav

av gresk proklisis ‘framoverbøying’

Betydning og bruk

i språkvitenskap, om ord: som står foran et annet ord og er så nær knyttet til det at det mister trykket (for eksempel (a)n for han i ‘(a)n Ola’)

mest

adjektiv

Opphav

norrønt mestr

Betydning og bruk

  1. størst i mengde, vidde og så videre
    Eksempel
    • Ola har mest penger av dem;
    • hvem fikk mest fisk?
  2. brukt som adverb: i høyest grad, i størst monn, framfor alt
    Eksempel
    • mest av alt har jeg lyst til å snu;
    • mest mulig ut av noe;
    • være mest lik faren sin
  3. oftest, som regel, vesentlig
    Eksempel
    • holde seg mest hjemme
  4. brukt til å lage superlativ (1 av noen adjektiv
    Eksempel
    • mest kjent;
    • mest krevende;
    • mest sannsynlig
  5. brukt som adverb, trykklett: nesten
    Eksempel
    • mest alle kom

Faste uttrykk

  • for det meste
    i de fleste tilfeller;
    vanligvis
    • for det meste røyker han pipe
  • i meste laget
    vel mye

Ola Dunk

Betydning og bruk

godtroende og klossete nordmann;
Se: Ola
Eksempel
  • Ola Dunk slår til på det første og beste tilbudet han får

Ola soldat

Betydning og bruk

typisk norsk soldat;
Se: Ola, soldat
Eksempel
  • Ola soldat er for dårlig trent

Ola nordmann

Betydning og bruk

typisk nordmann (som representant for folket);
gjennomsnittsnordmannen;
Se: Ola
Eksempel
  • Ola nordmann må forberede seg på høye strømpriser

Ola

substantiv hankjønn

Opphav

av navnet Olav; norrønt Ólafr

Betydning og bruk

typisk nordmann;
jamfør Kari
Eksempel
  • det er mange Olaer og Karier som ønsker seg til Syden denne sommeren

Faste uttrykk

  • Ola Dunk
    godtroende og klossete nordmann
    • Ola Dunk slår til på det første og beste tilbudet han får
  • Ola nordmann
    typisk nordmann (som representant for folket);
    gjennomsnittsnordmannen
    • Ola nordmann må forberede seg på høye strømpriser
  • Ola soldat
    typisk norsk soldat
    • Ola soldat er for dårlig trent

paratagme

substantiv intetkjønn

Uttale

paratagˋme

Opphav

av gresk para- og tagma ‘ordning, oppstilling’; se para-

Betydning og bruk

i språkvitenskap: forbindelse av sideordnede setningsledd der hvert av leddene kan ha samme funksjon (1) i setningen som hele forbindelsen;
parataktisk forbindelse;
Eksempel
  • i setningen ‘Per, Ola og Kari gikk hjem’ er ‘Per, Ola og Kari’ et parartagme

Kari

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

typisk norsk kvinne;
jamfør Ola
Eksempel
  • Kariene og Olaene benyttet påskedagene til å gå på ski

Faste uttrykk

  • Kari nordmann
    gjennomsnittlig, typisk norsk kvinne;
    jamfør Ola nordmann
    • Kari nordmann liker å lese

Kari nordmann

Betydning og bruk

gjennomsnittlig, typisk norsk kvinne;
jamfør Ola nordmann
Eksempel
  • Kari nordmann liker å lese

ja 2

interjeksjon

Opphav

norrønt

Betydning og bruk

  1. brukt som samtykkende eller bekreftende svarord
    Eksempel
    • kommer du? Ja;
    • ja takk;
    • Ola! Ja, her er jeg;
    • er du helt frisk? Ja da;
    • ja, det er sikkert
  2. brukt ved bekreftelse på noe en selv sier
    Eksempel
    • løgn, ja det er ordet;
    • ja, så menn skal vi det;
    • seire, ja det skal vi!
  3. brukt sist i setning for å understreke et utsagn
    Eksempel
    • riktig, ja!
    • var det du som gjorde det? Det var jeg, ja;
    • nå går det bra, ja
  4. brukt for å uttrykke tvil
    Eksempel
    • ja, hvem vet;
    • ja, måtte du egentlig det?
    • ja, nei, sannelig om jeg vet
  5. brukt når en (utålmodig) innrømmer noe eller går med på noe
    Eksempel
    • ja da, ja da, som du vil;
    • nå ja, la gå da
  6. brukt når en konstaterer noe som en bare må finne seg i
    Eksempel
    • ja ja, så får vi vel gå, da
  7. brukt for å innlede og framheve et utsagn
    Eksempel
    • ja, du er meg en fin fyr;
    • ja, du kan bare prøve;
    • ja, du er nå lik deg selv;
    • ja, dette var store nyheter
  8. brukt for å uttrykke at en avslutter noe
    Eksempel
    • ja, det var det;
    • ja, så får du ha det, da
  9. brukt for å uttrykke at en fastslår eller fastholder noe
    Eksempel
    • ja, nå skal det bli godt med mat;
    • denne rampen, ja, jeg kaller dem ramp;
    • ja, vi elsker dette landet
  10. brukt for å konstatere en kjensgjerning
    Eksempel
    • ja, bare skjenn; det gjør ikke meg noe;
    • akk ja, vi begynner å bli gamle
  11. brukt mellom to ledd for å angi en stigning i uttrykket
    Eksempel
    • hun var rolig, ja helt avslappet;
    • han var sint, ja rasende

Faste uttrykk

  • si ja og amen
    være (veldig) enig i, gå med på noe
    • de sa ja og amen til alt hun foreslo
  • si ja og ha
    ikke (ville) gi noe tydelig svar;
    jamfør jaha
  • takke ja
    ta imot
    • takke ja til tilbudet;
    • alle de inviterte har takket ja

Nynorskordboka 15 oppslagsord

proklitisk

adjektiv

Opphav

av gresk proklisis ‘framoverbøying’

Tyding og bruk

i språkvitskap, om ord: som står føre eit anna ord og er så nær knytt til det at det misser trykket (til dømes (a)n for han i ‘(a)n Ola’)

Ola soldat

Tyding og bruk

typisk norsk soldat;
Sjå: Ola, soldat
Døme
  • Ola soldat er for dårleg trent

Ola

substantiv hankjønn

Opphav

av namnet Olav; norrønt Ólafr

Tyding og bruk

typisk nordmann;
jamfør Kari
Døme
  • det er mange Olaer og Karier som ynskjer seg til Syden denne sommaren

Faste uttrykk

  • Ola Dunk
    godtruande og klossete nordmann
    • Ola Dunk slår til på det første og beste tilbodet han får
  • Ola nordmann
    typisk nordmann (som representant for heile folket);
    gjennomsnittsnordmannen
    • Ola nordmann bruker meir pengar på daglegvarer
  • Ola soldat
    typisk norsk soldat
    • Ola soldat er for dårleg trent

Ola nordmann

Tyding og bruk

typisk nordmann (som representant for heile folket);
gjennomsnittsnordmannen;
Sjå: Ola
Døme
  • Ola nordmann bruker meir pengar på daglegvarer

Ola Dunk

Tyding og bruk

godtruande og klossete nordmann;
Sjå: Ola
Døme
  • Ola Dunk slår til på det første og beste tilbodet han får

for 6

preposisjon

Opphav

norrønt fyr, fyrir; jamfør føre (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stå for døra;
    • stå for tur;
    • midt for nasen på dei;
    • stire fram for seg;
    • halde for nasen;
    • liggje for døden;
    • for bordenden;
    • ha for handa;
    • møte for retten;
    • bind for auga;
    • suse for øyra;
    • det svartna for auga
    • brukt som adverb
      • sjå seg for;
      • ta seg for
  2. i høve til
    Døme
    • aust for elva;
    • sør for Stad;
    • til side for målet;
    • til høgre for vindauget
  3. til støtte eller gagn for
    Døme
    • er du for eller imot?
    • eg er for å gå dit;
    • tale for noko;
    • streve for noko;
    • leve og ande for jobben;
    • til forsvar for freden;
    • svare for seg;
    • kan du vaske bordet for meg?
    • eg har rydda for deg
  4. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • godt for helsa;
    • det er viktig for mora;
    • dette blir vanskeleg for meg;
    • det same gjeld for alle;
    • vere blind for farane;
    • til glede for dei;
    • gjere det lett for kvarandre;
    • for moro skuld;
    • gå tom for bensin;
    • passe seg for ulven;
    • ord for dagen
  5. med føremål om
    Døme
    • leggje seg for å kvile;
    • gå heim for å ete;
    • delta for å vinne;
    • dra til fjells for å gå på ski;
    • gå på skulen for å lære;
    • kjøpe kake for å feire;
    • ringje for å spørje om råd
  6. på grunn av
    Døme
    • vere kjend for bøkene sine;
    • få straff for noko;
    • ikkje sove for bråket;
    • kva græt du for?
  7. som er meint for, tiltenkt
    Døme
    • fysikk for grunnskulen;
    • politikk for folk flest;
    • stønad for sjuke;
    • tankar for ei anna tid
  8. sett ut ifrå, i relasjon til;
    med tanke på
    Døme
    • vere klok for alderen;
    • det er kaldt for årstida
  9. ved tildeling av eigenskap eller identitet;
    Døme
    • døype guten for Ola;
    • ta for god fisk;
    • gje seg ut for rikmann;
    • rekne for intelligent;
    • finne for godt å reise;
    • ha for vane;
    • for eksempel;
    • seie for visst
  10. i uttrykk for måte eller reiskap
    Døme
    • grave for hand;
    • jobbe for eiga maskin;
    • liggje for anker;
    • gå for full fart
  11. i uttrykk for tid
    Døme
    • for lenge sidan;
    • for to år sidan;
    • dei drog for to minutt sidan
  12. i uttrykk for rekkjefølgje
    Døme
    • for det første;
    • for tredje gong;
    • steg for steg;
    • time for time
  13. i uttrykk for pris eller vederlag;
    Døme
    • 100 kroner for jakka;
    • betale fleire tusen kroner for billetten;
    • det er dyrt for eit teppe;
    • ikkje for alt i verda
  14. mest i faste uttrykk: i staden for
    Døme
    • få steinar for brød;
    • rette bakar for smed;
    • få syn for segn
  15. i spørjesetningar
    Døme
    • kva for hus er dette?
    • kva for nokon?
    • kva for ein sykkel har du?
  16. i utrop:
    Døme
    • for eit vêr!
    • for ein triveleg person!
    • no kjem du her, for pokker!
    • for svarte svingande!
  17. brukt som adverb: altfor (1), i overkant
    Døme
    • kjøpe for mykje mat;
    • reint for gale;
    • halde seg for god til slikt;
    • ikkje vite for vel;
    • sove for lenge;
    • det er for seint no;
    • det kjem for få folk;
    • det er for langt å gå

Faste uttrykk

  • for det om
    fordi om, jamvel om
    • eg kan vel dra for det om du blir heime?
  • for det

paratagme

substantiv inkjekjønn

Uttale

paratagˋme

Opphav

av gresk para- og tagma ‘ordning, oppstilling’; jamfør para-

Tyding og bruk

i språkvitskap: sambinding av to eller fleire sideordna setningsledd der kvart av ledda kan ha same funksjon (1) i setninga som heile sambandet;
parataktisk samband;
Døme
  • i setninga ‘Per, Ola og Kari gjekk heim’ er ‘Per, Ola og Kari’ eit paratagme

Kari

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

typisk norsk kvinne;
jamfør Ola
Døme
  • ha ein litt meir eksotisk utsjånad enn Kariar flest

Faste uttrykk

  • Kari nordmann
    gjennomsnittleg, typisk norsk kvinne;
    jamfør Ola nordmann
    • Kari nordmann er flink til å kome seg ut i det grøne

Kari nordmann

Tyding og bruk

gjennomsnittleg, typisk norsk kvinne;
jamfør Ola nordmann
Døme
  • Kari nordmann er flink til å kome seg ut i det grøne

høvesvis

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som samsvarer med eit visst høve (1, 2)
    Døme
    • same høvesvise fordeling mellom postane i år som i budsjettet for i fjor
  2. brukt som adverb: ved somme høve, av og til
    Døme
    • denne planta finn ein berre høvesvis inne i fjordbotnane
  3. brukt som adverb: i same følgd, respektive
    Døme
    • Kari og Ola er høvesvis ti og tolv år
  4. brukt som adverb: forholdsvis, etter måten
    Døme
    • det var høvesvis unge musikarar med i orkestret