Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

ovre

verb

Opphav

norrønt ofra ‘løfte, reise opp’; beslektet med over

Faste uttrykk

  • ovre seg
    tre fram, komme opp;
    vise seg
    • fenomenet ovrer seg på flere måter

Nynorskordboka 12 oppslagsord

altar, alter

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt altari, altera; av latin altare

Tyding og bruk

  1. i den kristne kyrkja: bord i koret der ein del av gudstenesta blir forretta og ein del av dei kyrkjelege handlingane blir utførte
    Døme
    • presten stod ved altaret
  2. Døme
    • reise eit altar
  3. i overført tyding noko: som er så viktig at det minner om religiøs tilbeding
    Døme
    • bli ofra på realpolitikkens altar

Faste uttrykk

  • gå til altars
    gå til nattverd
  • stå for altaret
    gifte seg i kyrkja

bel 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt bil ‘veik stad, tid’

Tyding og bruk

  1. mellomrom
    Døme
    • eit bel mellom berga
  2. Døme
    • om eit bel;
    • han ofra nokre bel på heimlege syslar
  3. Døme
    • det var på dette belet i går;
    • sommars bel;
    • det var i fjor det belet eg låg sjuk

ofre

ofra

verb

Opphav

norrønt offra; av latin offerre ‘bere fram for’

Tyding og bruk

  1. bere fram eit offer (1)
    Døme
    • ofre til avgudar
  2. gje pengegåve
    Døme
    • ofre til misjonen
  3. gje avkall på
    Døme
    • han ofra livet i kampen mot okkupasjonsmakta
  4. bruke, vie
    Døme
    • dei ofra mykje tid på å øve;
    • det har eg ikkje ofra ein tanke

Faste uttrykk

  • ofre seg for
    gå heilt inn for
    • eg ofra meg for ungane

ofre seg for

Tyding og bruk

gå heilt inn for;
Sjå: ofre
Døme
  • eg ofra meg for ungane

ovre

ovra

verb

Opphav

norrønt ofra ‘lyfte, reise opp’; samanheng med over

Faste uttrykk

  • ovre seg
    kome fram, kome opp;
    syne seg
    • endringane ovra seg på mange måtar;
    • verdiar som ovrar seg i kulturlivet

molok

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg hebraisk melek ‘konge’; namn på kanaaneisk gud som det vart ofra menneske til

Tyding og bruk

noko som krev eit forferdeleg offer

hovud

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Tyding og bruk

  1. kroppsdel over eller framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
    Døme
    • få ein stein i hovudet;
    • ha vondt i hovudet;
    • han fall og slo seg i hovudet;
    • eit troll med tre hovud
  2. Døme
    • betale skatt per hovud;
    • viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
  3. Døme
    • ha hovudet fullt av planar;
    • dette er ikkje etter mitt hovud;
    • fordreie hovudet på nokon;
    • det er berre sport som står i hovudet på dei;
    • kunne noko i hovudet
  4. øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit hovud (1)
    Døme
    • ei pipe med utskore hovud

Faste uttrykk

  • bli raud i hovudet
  • bruke hovudet
    tenkje klokt
    • no må du bruke hovudet her
  • bry hovudet sitt med noko
    spekulere eller gruble på noko vanskeleg
    • dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
  • bøye hovudet
    syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
  • følgje sitt eige hovud
    ikkje bry seg om råd frå andre
  • få noko inn i hovudet på nokon
    få nokon til å forstå eller lære noko
    • læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
  • gjere eit hovud kortare
    avrette ved å hogge hovudet av
  • gå på hovudet
    falle framover
  • gå til hovudet på
    • bli ør eller rusa
      • vinen gjekk rett til hovudet på meg
    • bli overmodig
      • suksessen gjekk til hovudet på henne
  • ha eit godt hovud
    vere intelligent
    • ho har eit godt hovud
  • ha stort hovud og lite vit
    vere dum
  • ha tak over hovudet
    ha husrom
  • ha/halde hovudet over vatnet
    greie seg så vidt
    • det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
  • halde hovudet høgt
    vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
  • halde hovudet kaldt
    tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
  • henge med hovudet
    vere motlaus eller nedtrykt
  • hol i hovudet
    dumt, vanvettig;
    bort i natta
  • klø seg i hovudet
    syne teikn på rådville
    • klø seg i hovudet over situasjonen
  • krevje hovudet til nokon på eit fat
    (etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta;
    krevje at nokon blir ofra som syndebukk
  • la hovuda rulle
    • avrette i mengd
    • nådelaust avsetje eller døme leiande personar
  • leggje hovudet i bløyt
    tenkje hardt
  • lyst hovud
    flink og intelligent person
    • han er det lyse hovudet i klassa
  • med hovudet i hendene
    initiativlaus;
    utan å gjere noko
  • med hovudet under armen
    utan å tenkje;
    ikkje bruke hovudet
  • med lyfta hovud
    med stoltheit;
    med sjølvtillit
  • miste hovudet
    miste fatninga;
    bli rådvill
    • han mistar hovudet når han blir stressa
  • over hovudet på nokon
    • liggje på for høgt nivå for målgruppa
      • brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
    • ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
      • avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
  • rekne i hovudet
    rekne i tankane, utan nedskrivne tal
  • riste på hovudet
    syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
  • setje seg noko i hovudet
    bestemme seg for å gjennomføre noko;
    få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
  • setje/stille saka på hovudet
    snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
  • stange/renne hovudet mot veggen
    møte uovervinnelege hindringar
  • stikke hovuda saman
    leggje hemmelege planar eller liknande
  • stikke hovudet fram
    våge å vise seg eller hevde seg
    • ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
  • stikke hovudet i sanden
    ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
  • stå på hovudet
    • stå opp ned
    • vere endevend eller i vill uorden
      • vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
  • ta seg vatn over hovudet
    ta på seg noko ein ikkje greier
  • vekse ein over hovudet
    vinne over ein;
    ta makta frå ein
    • alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet

kanonføde

substantiv hokjønn

Opphav

av kanon (2

Tyding og bruk

soldatar som omsynslaust blir ofra i krig

krevje hovudet til nokon på eit fat

Tyding og bruk

(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta;
krevje at nokon blir ofra som syndebukk;
Sjå: fat, hovud

gambit

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør arabisk ganbi ‘til sides’ og italiensk gambetto ‘liten fot, det å setje krokfot’

Tyding og bruk

opning i sjakkspel der det blir ofra éi eller fleire brikker for å få ei god stilling