Nynorskordboka
ovre
ovra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ovraå ovre | ovrar | ovra | har ovra | ovr!ovra!ovre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ovra + substantiv | ovra + substantiv | den/det ovra + substantiv | ovra + substantiv | ovrande |
Opphav
norrønt ofra ‘lyfte, reise opp’; samanheng med overFaste uttrykk
- ovre segkome fram, kome opp;
syne seg- endringane ovra seg på mange måtar;
- verdiar som ovrar seg i kulturlivet