Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
21 treff
Bokmålsordboka
10
oppslagsord
brutto
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
brutto
(
2
II)
Betydning og bruk
størrelse som er beregnet uten fradrag
;
motsatt
netto
(
1
I)
Eksempel
bruttoen
var på 1000 kr
;
brutto
minus tara gir netto
Artikkelside
brutto
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
italiensk
‘rå, urensket’
,
fra
latin
brutus
;
jamfør
brutal
Betydning og bruk
som er uten fradrag (av emballasjevekt, utgifter
eller lignende
)
Eksempel
brutto
byggeareal er 9 000 m
2
brukt
som adverb
:
tape over sju millioner brutto
Faste uttrykk
selge brutto for netto
regne ut prisen etter bruttovekten
Artikkelside
brennverdi
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
brenne
(
1
I)
Betydning og bruk
mål for den energien som blir frigitt ved forbrenning av en gitt mengde brensel
Eksempel
kjøpe ved med høy brennverdi
;
netto brennverdi for fyringsolje
Artikkelside
nettoformue
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
formue
(1)
etter at gjeld er trukket fra
;
jamfør
netto
(
1
I
, 1)
Artikkelside
netto
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
italiensk
‘skyldfri, klar’
Betydning og bruk
som er med fradrag,
for eksempel
av utgifter eller innpakning
;
motsatt
brutto
(
2
II)
Eksempel
netto vekt
;
netto driftsresultat
;
netto
fortjeneste var vel 100 000 kroner
brukt
som adverb
tjene 10 000 kroner
netto
på en handel
;
pakken veier 50 kg
netto
uten klær
;
naken
(1)
Faste uttrykk
selge brutto for netto
regne ut prisen etter bruttovekten
Artikkelside
nett
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
og
fransk
,
av
latin
nitidus
‘skinnende’
;
samme opprinnelse som
netto
(
2
II)
Betydning og bruk
pen
(1)
,
velpleid
,
ordentlig
(2)
Eksempel
et
nett
lite hus
;
en
nett
liten jente
liten og velproporsjonert
Eksempel
en nett figur
tekkelig
Eksempel
ha et
nett
vesen
temmelig stor
;
ikke ubetydelig
Eksempel
en
nett
liten formue
;
den
nette
sum av 5000 kr
sparsommelig
;
gjerrig
(1)
Eksempel
være nett på det
Artikkelside
netto
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
netto
(
2
II)
Betydning og bruk
størrelse med fratrekk, for eksempel beløp når alle utgifter er trukket fra, eller vekt uten innpakning
;
fortjeneste
(1)
Eksempel
dele
nettoen
;
gevinsten er ren
netto
det å være naken
Eksempel
han gikk rundt i bare nettoen
Artikkelside
selge brutto for netto
Betydning og bruk
regne ut prisen etter bruttovekten
;
Se:
brutto
,
netto
Artikkelside
ligningsformue
,
likningsformue
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
samlet økonomisk verdi av det en eier, verdsatt etter særskilte regler og med fullt fradrag for all gjeld
;
netto
(
2
II
, 1)
formue
Eksempel
skattelistene opplyser om netto inntekt, ligningsformue og skatt
Artikkelside
boflate
,
buflate
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
netto gulvflate til å bo på
Artikkelside
Nynorskordboka
11
oppslagsord
brutto
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
italiensk
‘rå, ureinska’
,
frå
latin
brutus
;
jamfør
brutal
Tyding og bruk
som er utan frådrag (for emballasje, utgifter
eller liknande
)
Døme
brutto nasjonalprodukt
;
brutto buflate er 90 m
2
brukt som
adverb
:
sitje att med éin million brutto
Faste uttrykk
selje brutto for netto
rekne ut prisen etter bruttovekta
Artikkelside
brutto
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
brutto
(
2
II)
Tyding og bruk
storleik utan frådrag av noko slag
Døme
brutto minus tara gjev netto
Artikkelside
selje brutto for netto
Tyding og bruk
rekne ut prisen etter bruttovekta
;
Sjå:
brutto
,
netto
Artikkelside
netto
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
netto
(
2
II)
Tyding og bruk
storleik med frådrag, til dømes sum når kostnadene er trekte frå, eller vekt utan innpakning
;
forteneste
Døme
brutto minus tara gjev netto
;
dele nettoen
;
gevinsten er rein netto
det å vere naken
Døme
eg liker best å bade i nettoen
Artikkelside
netto
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
‘skuldfri, klar’
Tyding og bruk
som er med frådrag,
til dømes
av utgifter eller innpakning
;
motsett
brutto
(
2
II)
Døme
netto vekt
;
netto inntekt
;
alle prisane er netto
brukt som
adverb
:
tene 10 000 kr netto på ein handel
;
slaktet veg 18 kg netto
utan klede
;
naken
(1)
Faste uttrykk
selje brutto for netto
rekne ut prisen etter bruttovekta
Artikkelside
nett
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
og
fransk
,
frå
latin
nitidus
‘skinande’
;
same opphav som
netto
(
2
II)
Tyding og bruk
fin
(1)
,
velstelt
,
ordentleg
(2)
Døme
eit nett lite hus
liten og velproporsjonert
Døme
han er liten og nett
;
ho har nette hender
tekkjeleg
Døme
ha eit nett vesen
temmeleg stor
;
ikkje så reint liten
Døme
ein nett liten formue
;
den nette sum av 5000 kr
sparsam
(1)
;
knipen
;
knapp
(
2
II
, 2)
Døme
vere nett på det
;
vere nett om pengane
Artikkelside
nettoformue
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
formue
(1)
etter at gjeld er trekt frå
;
jamfør
netto
(
1
I
, 1)
Artikkelside
likningsformue
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
samla økonomisk verdi av det ein eig, verdsett etter særskilde reglar og med fullt frådrag for all gjeld
;
netto
(
2
II
, 1)
formue
Døme
reell formue kan vere mange gonger større enn likningsformuen for veldig rike
Artikkelside
buflate
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
netto golvflate til å bu på
Artikkelside
vektskilnad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
Døme
rekne ut vektskilnaden mellom brutto og netto
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100