Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

ven

adjektiv

Opphav

norrønt vænn, egentlig ‘som gir (god) von om’

Betydning og bruk

  1. vakker, pen, særlig i folkediktning
    Eksempel
    • ei ven jente;
    • den veneste møy og den gildeste kar
  2. som substantiv:
    Eksempel
    • kjære vene!
Artikkelside

møydom

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt meydómr

Betydning og bruk

  1. det å være møy (2)
    Eksempel
    • miste møydommen
  2. eldre betegnelse for skjedekrans
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

møydom

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt meydómr

Tyding og bruk

  1. det å vere møy (2)
    Døme
    • miste møydomen
  2. eldre nemning for skjedekrans
Artikkelside

vårfrumess, vårfrumesse

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vár frú Maria møy; av vår (2

Tyding og bruk

25. mars, marimess om våren
Artikkelside

ven 2

adjektiv

Opphav

norrønt vænn, eigenleg ‘som gjev (god) von’

Tyding og bruk

  1. til dømes i folkedikting: vakker, fager, fin, pen
    Døme
    • ein ven gut;
    • vene blomar, fargar;
    • den venaste møy og gildaste kar
    • i utrop:
      • kjære vene, gjer ikkje det!
  2. om dyr: tam, tyd, spak (2
    Døme
    • fuglen, sauen var heilt ven
Artikkelside

svein

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sveinn ‘gut’

Tyding og bruk

  1. særleg før: ung gut (som er tenar)
    Døme
    • bruresvein;
    • følgjesvein;
    • kjertesvein;
    • skutelsvein
  2. handverkar som har løyst sveinebrev
    Døme
    • målarsvein;
    • skreddarsvein
  3. mann som ikkje har hatt samleie; jamfør møy (2)
Artikkelside