Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

krøkke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av krykke eller utvidet form av kruk, ‘kroket person, reddhare’

Betydning og bruk

klønete, ubehjelpelig person
Eksempel
  • han er en krøkke på ski

krugg 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med kruk

Betydning og bruk

  1. øverste del av ryggen;
    krummet rygg;
  2. kroket, pukkelrygget person

Nynorskordboka 3 oppslagsord

krugg 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med kruk

Tyding og bruk

  1. øvste del av ryggen;
    krumma rygg;
  2. person med krokete rygg

på kruk

Tyding og bruk

Sjå: kruk

kruk

substantiv hankjønn

Opphav

av kruke

Tyding og bruk

  1. person som går krokete eller mykje bøygd;

Faste uttrykk