Avansert søk

46 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

nuv

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. hodehår, hårtopp

Faste uttrykk

koll 2

substantiv ubøyelig

Opphav

fra svensk

Faste uttrykk

  • ha koll på
    ha kontroll på
    • hun har koll på det meste

ha koll på

Betydning og bruk

ha kontroll på;
Se: koll
Eksempel
  • hun har koll på det meste

kylle

verb

Opphav

av koll (1

Betydning og bruk

hogge av grener til fôr;
Eksempel
  • kylle et tre

kolle 4

verb

Opphav

norrønt kolla

Betydning og bruk

  1. hogge toppen av noe;
    hogge ned
  2. runde enden på tømmerstokk
    Eksempel
    • kolle stokken
  3. falle over ende, velte;
    jamfør i koll

kolle 3

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

knaus, haug, fjelltopp;

kollbøtte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av fransk culbute, av cul ‘bakdel’ og buter ‘snuble’; påvirket av koll (1

Betydning og bruk

  1. det å rulle rundt (med hodet eller framdelen først);
    Eksempel
    • slå baklengs kollbøtte;
    • bilen gjorde kollbøtte og ble liggende med hjulene i været
  2. i overført betydning: brå omveltning eller endring
    Eksempel
    • en miljøpolitisk kollbøtte

i koll

Betydning og bruk

på hodet, over ende;
jamfør om kull;
Se: koll
Eksempel
  • dette i koll

kull 3

substantiv ubøyelig

Opphav

fra dansk, jamfør norrønt kollr ‘hode, isse’; jamfør koll (1

Faste uttrykk

  • om kull
    • fra oppreist til liggende;
      på hodet, over ende;
      jamfør i koll
      • hun snublet og stupte om kull
    • i en helt ny retning;
      i oppløsning;
      jamfør kullkaste
      • planene våre ble kastet om kull

om kull

Betydning og bruk

Se: kull
  1. fra oppreist til liggende;
    på hodet, over ende;
    jamfør i koll
    Eksempel
    • hun snublet og stupte om kull
  2. i en helt ny retning;
    i oppløsning;
    jamfør kullkaste
    Eksempel
    • planene våre ble kastet om kull

Nynorskordboka 33 oppslagsord

over

preposisjon

Opphav

truleg av lågtysk ōver; jamfør norrønt yfir og eldre nynorsk yver

Tyding og bruk

  1. i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn;
    høgare enn, større enn;
    Døme
    • biletet heng over sofaen;
    • ti meter over bakken;
    • ho er over 30 år;
    • vere over nokon i rang;
    • herske over nokon
    • brukt som adverb:
      • bu i etasjen over
  2. Døme
    • diktaren over alle diktarar;
    • dette går over alle andre omsyn
  3. ovanfrå og ned på
    Døme
    • få ei bytte vatn over seg;
    • eg ynskjer berre vondt over han
  4. Døme
    • ha dyna over seg;
    • kaste seg over ein motstandar;
    • dei kasta seg over arbeidet
  5. på overflata av;
    Døme
    • han strauk barnet over håret;
    • breie høy ut over bakken;
    • vere brun over heile kroppen
  6. Døme
    • ha frakk over dressen
  7. eller til den andre sida av
    Døme
    • ro over fjorden;
    • gå over fjellet;
    • bu over gata
  8. Døme
    • reise frå Trondheim over Røros til Oslo
  9. Døme
    • halde ein tale over radio
  10. vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
    Døme
    • vatnet rann over bassengkanten;
    • setje seg ut over lova;
    • det går over min forstand;
    • over evne
    • brukt som adverb:
      • koke over
  11. meir enn
    Døme
    • temperaturen er over 20 °;
    • eg betaler ikkje over 1000 kr;
    • by over nokon
  12. til slutten av;
    gjennom (ei viss tid)
    Døme
    • det leid langt over middag;
    • bli buande vinteren over
    • brukt som adverb: slutt, til ende
      • uvêret dreiv over;
      • framsyninga er over
  13. brukt i uttrykk for kjensler eller annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
    Døme
    • glede seg over livet;
    • vere fornærma over noko;
    • sørgje over nokon;
    • låte vel over noko
  14. brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
    Døme
    • tenkje over noko;
    • bli klar over kva som hende;
    • preike over eit skriftord;
    • lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
  15. i samband med visse verb: i to stykke
    Døme
    • sage over ein planke;
    • file over ei jernstong

Faste uttrykk

  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gå over
    ta slutt;
    gje seg
    • sjukdomen gjekk over til slutt
  • kome over
    • støyte på;
      finne tilfeldig
      • dei kom over eit godt tilbod
    • leggje motgang eller krise bak seg
      • han kom aldri over at mora døydde så tidleg
  • over ende
    ned frå oppreist stilling;
    hovudstups, i koll
    • bjørka bles over ende;
    • ho stupte over ende;
    • bli slått over ende;
    • føretaket gjekk over ende
  • over laget
    meir enn vanleg, overlag
  • over og ut
    • uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
    • slutt for godt
      • no er det over og ut for verksemda
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • stå over
    ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
    • ho måtte stå over kampen
  • vake over
    ha jamt tilsyn med
    • dei vakte over han gjennom natta

nuv 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. rundvoren topp;
  2. Døme
    • ta nokon i nuven

Faste uttrykk

ha koll på

Tyding og bruk

ha kontroll på;
Sjå: koll
Døme
  • dei hadde ikkje koll på økonomien

koll 2

substantiv ubøyeleg

Opphav

frå svensk

Faste uttrykk

  • ha koll på
    ha kontroll på
    • dei hadde ikkje koll på økonomien

koltre

koltra

verb

Opphav

samanheng med koll (1; jamfør kaltre

Tyding og bruk

klett

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klettr

Tyding og bruk

kulte

kulta

verb

Opphav

av kult (2

Tyding og bruk

  1. fylle eller dekkje med kult (2, 1)
    Døme
    • kulte med stein
  2. kante eller velte i koll;
    Døme
    • kulte nokon hovudstups
  3. runde litt av (i enden)

kult 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med kalv

Tyding og bruk

  1. knust stein mellom 8 og 20 cm som blir brukt til veganlegg, støyp og liknande
  2. rundt, kraftig dyr eller menneske
    Døme
    • han har vorte ein retteleg kult;
    • auren var ein fin kult på halvkiloen
  3. liten stokk eller pinne;
    jamfør rorkult
  4. rund bergtopp, koll (1, 2)

kylle

kylla

verb

Opphav

av koll (1

Tyding og bruk

Døme
  • han felte og kyllte ei gran

i koll

Tyding og bruk

på hovudet, over ende;
Sjå: koll
Døme
  • dette i koll