Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
595 treff

Bokmålsordboka 271 oppslagsord

brun

adjektiv

Opphav

norrønt brúnn; beslektet med brenne (2

Betydning og bruk

  1. som har en farge som jord (og som er en blanding av svart, rødt og gult)
    Eksempel
    • brun saus;
    • ha brunt hår og brune øyne;
    • være ute i sola for å bli brun
  2. preget av nazistisk ideologi;
    jamfør brunskjorte

Faste uttrykk

  • brun kafé
    kafé med tradisjonelt interiør, særlig besøkt av stamgjester
Artikkelside

ras

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ras ‘bråhast, hurtighet’

Betydning og bruk

  1. masse av stein, jord, snø eller lignende som raser (2 eller har rast nedover i terreng;
    Eksempel
    • huset ble tatt av raset;
    • det gikk et ras ved alpinsenteret;
    • raset dekker 50 meter av veien
  2. i overført betydning: store mengder med noe som kommer i rask rekkefølge
    Eksempel
    • et ras av følelser;
    • de frykter et ras av konkurser
Artikkelside

podsol

substantiv intetkjønn

Opphav

fra russisk, av pod ‘under’ og sola ‘aske’

Betydning og bruk

utvasket, lys jord under et humuslag;
Artikkelside

pløye

verb

Opphav

norrønt plǿgja

Betydning og bruk

  1. vende det øverste jordlaget med plog (1)
    Eksempel
    • pløye jord
    • brukt som adjektiv:
      • pløyd mark
  2. bane vei, som med en plog
    Eksempel
    • hun pløyde seg gjennom folkemengden
  3. i overført betydning: føre, bringe
    Eksempel
    • frigjorte ressurser skal pløyes tilbake til etaten

Faste uttrykk

  • pløye gjennom
    lese en bok eller et dokument raskt
    • hun pløyde gjennom pensum på en helg
  • pløye ned
    • få ned i jorda ved hjelp av plog
      • grønnsaker som råtner eller blir pløyd ned i jorda
    • meie ned
      • pløye ned fotgjengere
  • pløye opp
    • pløye (udyrket) mark (for å gjøre den klar til dyrking)
      • området er pløyd opp til jordbruksland
    • ødelegge ved å grave eller brøyte seg vei
      • bulldosere har pløyd opp rullebanen
    • få opp av jorda ved hjelp av plog
      • pløye opp potetene
Artikkelside

plante 2

verb

Opphav

norrønt planta, gjennom lavtysk; fra latin plantare

Betydning og bruk

  1. sette en plante med røttene i jord
    Eksempel
    • plante et epletre;
    • de planter roser i bedet
  2. bygge opp et område ved å sette en stor mengde planter i jorda
    Eksempel
    • plante skog;
    • de plantet en vingård
  3. plassere noe fast og stødig
    Eksempel
    • plante neven i bordet;
    • hun planter begge beina i gulvet
  4. i hemmelighet plassere noe eller noen et sted for å skade eller avsløre
    Eksempel
    • plante en spion i fiendens leir;
    • noen hadde plantet narkotika i leiligheten hennes

Faste uttrykk

  • plante ut
    flytte planter fra veksthus eller vekstbenk til varig voksested
    • plante ut blomkål
Artikkelside

jordsyk, jordsjuk

adjektiv

Betydning og bruk

som har lyst til å eie mer jord;
jamfør syk (2)
Artikkelside

overflatedyrking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å arbeide opp udyrket jord slik at den kan brukes til beite og eng
Artikkelside

lottbruker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som bruker leid jord mot å betale en viss del av avlingen i leie;
jamfør lott
Artikkelside

geodesi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk geodaisia ‘jord-, landinndeling’

Betydning og bruk

lære om jordas størrelse og form;
vitenskapelig landmåling
Artikkelside

apogeum

substantiv intetkjønn

Uttale

apogeˊum

Opphav

av gresk apo ‘fra’ og ge ‘jord’

Betydning og bruk

i astronomi: det punktet i banen (1 til månen eller en satellitt (1) som ligger lengst fra jorda;
til forskjell fra perigeum
Artikkelside

Nynorskordboka 324 oppslagsord

brun 2

adjektiv

Opphav

norrønt brúnn; samanheng med brenne (1

Tyding og bruk

  1. som har ein farge som jord (og som er ei blanding av svart, raudt og gult)
    Døme
    • brun saus;
    • ha brunt hår og brune auge;
    • vere brun og vêrbarka i huda
  2. prega av nazistisk ideologi;
    jamfør brunskjorte

Faste uttrykk

  • brun kafé
    kafé med tradisjonelt interiør, særleg vitja av stamgjester
Artikkelside

bruke

bruka

verb

Opphav

av lågtysk bruken

Tyding og bruk

  1. la noko vere eit middel til å oppnå eit bestemt resultat;
    gjere bruk av;
    jamfør brukt og brukande
    Døme
    • bruke både hamar og sag;
    • bruk beina!
    • bruke makt;
    • han bruker slips;
    • ho har brukt tida godt;
    • kva for nummer bruker du i sko?
    • datateknologi blir brukt til å formidle tekst og bilete
  2. Døme
    • bruke pengar;
    • bruke mykje papir
  3. ha for vane;
    pla
    Døme
    • dei bruker å sjå innom til kvarandre
  4. ha til leveveg;
    Døme
    • bruke fleire gardar;
    • han bruker jord og skogen

Faste uttrykk

  • bruke kjeft
    skjenne
    • eg ringde og brukte kjeft
  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • bruke opp
    bruke av noko til det ikkje er noko igjen
    • bruke opp pengane
  • bruke seg
    skjelle og smelle
    • ho skjente og brukte seg
  • la seg bruke
    la seg utnytte
    • han lét seg bruke som stråmann
Artikkelside

ras

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ras ‘bråhast, skunding’

Tyding og bruk

  1. masse av stein, jord, snø eller liknande som rasar (2 eller har rasa nedover i terreng;
    Døme
    • to hus vart tekne av raset;
    • det har gått eit ras på staden;
    • raset losna oppe i fjellsida
  2. i overført tyding: store mengder med noko som kjem i rask rekkjefølgje
    Døme
    • eit ras av kjensler;
    • det kom eit ras av søknader
Artikkelside

dyrke 2

dyrka

verb

Opphav

norrønt dýrka; av dyr (2

Tyding og bruk

  1. arbeide med jord for å få avling
    Døme
    • dyrke jorda;
    • dyrke opp nytt land
    • brukt som adjektiv
      • garden er på 100 mål dyrka mark
  2. drive fram grøde;
    Døme
    • dyrke korn;
    • dei dyrkar poteter på garden
  3. tilbe som heilag;
    Døme
    • dyrke avgudar
  4. Døme
    • vi dyrkar idrettsheltar
  5. Døme
    • dyrke ein hobby;
    • vere flink til å dyrke venskapen
Artikkelside

produktiv

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå mellomalderlatin

Tyding og bruk

  1. som skaper (økonomiske) verdiar;
    som kastar mykje av seg;
    som gjev stor avling eller talrikt avkom
    Døme
    • produktivt arbeid;
    • produktiv jord;
    • produktive potetsortar;
    • kvinner og menn i produktiv alder
  2. som produserer mange åndsverk;
    Døme
    • ein produktiv forfattar;
    • ha ei produktiv tid som kunstnar
  3. som bidreg til framsteg
    Døme
    • vi treng ein god debatt og produktive framlegg
  4. i språkvitskap, særleg om affiks og bøyingsklasser: som ein kan lage nye ord eller ordformer med
    Døme
    • '-ist' er eit produktivt etterledd;
    • den mest produktive verbklassa i norsk
Artikkelside

podsol

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå russisk, av pod ‘under’ og sola ‘oske’

Tyding og bruk

utvaska, lys jord under eit humuslag;
Artikkelside

plante 2

planta

verb

Opphav

norrønt planta, gjennom lågtysk; frå latin plantare

Tyding og bruk

  1. setje ei plante med røtene i jord
    Døme
    • plante eit epletre;
    • dei plantar roser i bedet
  2. byggje opp eit område ved å setje ei stor mengd planter i jorda
    Døme
    • plante skog;
    • dei planta ein vinhage
  3. plassere noko fast og støtt
    Døme
    • plante neven i bordet;
    • han plantar begge beina i golvet;
    • Roald Amundsen planta det norske flagget på Sørpolen
  4. i løynd plassere noko eller nokon ein stad for å skade eller avsløre
    Døme
    • plante ein spion hos fienden;
    • det vart planta rykte om familien

Faste uttrykk

  • plante ut
    flytte planter frå veksthus eller vekstbenk til varig veksestad
Artikkelside

moder

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt móðir, same opphav som latin mater; jamfør mor

Tyding og bruk

mor;
Døme
  • Guds moder

Faste uttrykk

  • moder jord
    jordkloten sett som opphavet til alt liv
Artikkelside

all

determinativ kvantor

Opphav

norrønt allr

Tyding og bruk

  1. heil, utan unntak;
    i fullt omfang
    Døme
    • bruke all fritida til idrett;
    • få alt høyet i hus;
    • få med alle foreldra;
    • det er tydeleg for all verda;
    • ete opp all maten;
    • i all framtid;
    • all slags folk;
    • han forstod ikkje alt dei sa;
    • ho har vore konservativ i all si tid
  2. i (altfor) stor mengd
    Døme
    • vere lei av alt bråket;
    • kvifor alt dette oppstyret?
    • lat oss sleppe all denne sytinga
  3. størst mogleg, største
    Døme
    • med all mogleg velvilje;
    • i all hast;
    • det er all grunn til å nekte
  4. kva som helst;
    kvar einaste form for
    Døme
    • all mat er ikkje like god;
    • alle ting – allting;
    • all von er ute;
    • det går over all forstand;
    • over all forventing
  5. kvar einaste;
    kvar og ein
    Døme
    • ein gong for alle;
    • ikkje alle dagar er like;
    • alle mann på dekk!
    • slik har det vore gjort i alle år;
    • det er eit godt tilbod på alle måtar;
    • sjå ei sak frå alle sider
    • brukt som substantiv
      • alle må registrere seg;
      • alle var der
  6. Døme
    • dagen er all
  7. brukt som substantiv i nøytrum eintal: allting (2;
    det heile;
    det einaste
    Døme
    • alt er ikkje sagt i denne saka;
    • alt var betre før;
    • ikkje for alt i verda!
    • alt vel!
    • alt i orden;
    • alt eller ingenting;
    • det raraste av alt;
    • vere med på alt som er gøy;
    • fotballen er alt for henne;
    • det var alt for i dag;
    • alt som var igjen
    • kollektivt om folk
      • alt som kan krype og gå
  8. brukt framfor relativsetning: så mykje som
    Døme
    • vi sprang alt det vi orka;
    • dei gjorde alt dei kunne

Faste uttrykk

  • all igjennom
    heilt ut;
    heilt igjennom
    • bli kald all igjennom
  • all PR er god PR
    all (offentleg) merksemd er bra
  • all sin dag
    all si tid;
    heile livet
    • han var stokk konservativ all sin dag
  • all ting
    det heile;
    alt mogleg; jamfør allting (2
    • han styrer med all ting her;
    • all ting vart slik som dei ønskte seg;
    • da kan all ting skje
  • alle saman
    mest om personar: alle (av eit visst tal);
    dei som er rekna med
    • dei kom, alle saman;
    • kjære alle saman!
  • alle slag
    så mange eller fleire sortar enn ventande;
    all slags
    • alle slag varer å sjå på
  • alt anna enn
    slett ikkje
    • oppgåvene var alt anna enn lette
  • alt i alt
    i det store og heile;
    til saman
    • alt i alt kan vi vere godt nøgde;
    • alt i alt var det ein fortent siger
  • alt mellom himmel og jord
    alt mogleg
  • alt saman
    det heile;
    det som skal reknast med
    • du får alt saman for 100 kroner
  • alt som kan krype og gå
    alle menneske ein kan tenkje seg (i eit bestemt område, ved ei bestemt hending)
  • feie all tvil til side
    overtyde alle
  • framfor alt
    meir enn noko anna;
    først og fremst
  • i all æve
    for alltid
  • i alle måtar
    på alle vis
    • ein staut kar i alle måtar
  • i alt
    til saman;
    totalt
    • utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
  • når alt kjem til alt
    etter at alt er sagt og gjort
  • over alle haugar
    langt borte;
    langt av stad
  • på alle fire
    på kne og hender
    • krype på alle fire
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke vart ingen skadde
  • til alt hell
    heldigvis
    • til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
  • éin for alle og alle for éin
    slik at kvar enkelt har fullt ansvar
  • éin gong for alle
    slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
    • seie det éin gong for alle;
    • betale éin gong for alle
Artikkelside

jordsjuk

adjektiv

Tyding og bruk

som har lyst til å eige meir jord;
jamfør sjuk (2)
Artikkelside
Side 1 av 33