Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 2 oppslagsord

ir

substantiv hankjønn

Opphav

av ire (2; truleg påverka av hir

Tyding og bruk

otte, uro i hugen
Døme
  • ho hadde ein vond ir i seg

hir

substantiv hankjønn

Opphav

av hire

Tyding og bruk

det å vere slapp;
det å kjenne seg litt veik eller maktlaus etter ein sjukdom
Døme
  • eg har ein lei hir etter den kregda;
  • eg kjenner ein hir av det