Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
77 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

passiv 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør passiv (2

Betydning og bruk

verbalform som uttrykker at det grammatiske subjektet er gjenstand for verbalhandlingen;
til forskjell fra aktiv (1
Eksempel
  • i setningen ‘fisken fanges med garn’ står verbalet i passiv;
  • ‘åpne’ heter i passiv ‘åpnes’ eller ‘bli åpnet’;
  • skrive en setning om fra aktiv til passiv;
  • finn alle passivene i teksten!
Artikkelside

n 2

symbol

Betydning og bruk

  1. i matematikk: symbol for et vilkårlig tall
    Eksempel
    • finn den binære formen av tallet n
  2. symbol for nano-
Artikkelside

ekstremvær

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. vær (3 som medfører fare for liv og verdier
    Eksempel
    • Meteorologisk institutt varsler ekstremvær på kysten
  2. enkeltstående (navngitt) tilfelle av uvær
    Eksempel
    • meteorologene advarer mot ekstremværet ‘Finn’
Artikkelside

uttrykke

verb

Opphav

etter tysk; fra fransk exprimer

Betydning og bruk

  1. la vise seg, gi form
    Eksempel
    • uttrykke sin forskrekkelse ved å slå hendene sammen
  2. Eksempel
    • hun uttrykte sin deltakelse på perfekt fransk
    • refleksivt:
      • han uttrykker seg ofte uklart;
      • finn lengden uttrykt i meter
  3. som adjektiv i perfektum partisipp: tydelig, utpreget
    Eksempel
    • han er sin fars uttrykte bilde – han er svært lik sin far
Artikkelside

den 1

pronomen

Opphav

av den (2

Betydning og bruk

3. person entall femininum og maskulinum
Eksempel
  • den som lever, får se;
  • moralen og dens voktere;
  • finn fram oppskriften og les den nøye
Artikkelside

atspre, adspre, adsprede, atsprede

verb

Opphav

etter tysk zerstreuen; eller fransk distraire

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • finn på noe som kan atspre dem
  2. refleksivt:
    Eksempel
    • atspre seg – more seg
Artikkelside

Nynorskordboka 71 oppslagsord

tråd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þráðr; samanheng med dreie

Tyding og bruk

  1. svært tynn snor av (tvinna) tekstil, av kunstfiber eller av anna materiale;
    trådforma tåg, fiber eller liknande
    Døme
    • sy med nål og tråd;
    • træ i tråden
  2. samanheng, samsvar;
    jamfør raud
    Døme
    • eg finn ingen tråd i framstillinga;
    • gå som ein raud tråd gjennom boka

Faste uttrykk

  • henge i ein tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller liknande: berre så vidt kunne bergast
  • i tråd med
    • falle, vere i tråd med (reglane, vedtaket, synspunkta) – samsvare med
  • knute på tråden
    usemje mellom vener, kjærastar, partnarar eller liknande;
    mellombels uvenskap
    • det er knute på tråden mellom familiane;
    • diplomatiske knutar på tråden
  • lett på tråden
    erotisk lauslynt
  • miste tråden
    kome ut av samanhengen, gå surr
  • på tråden
    i andre enden i ein telefonsamtale
  • samle trådane i ei hand
    dirigere alle ledda i ei verksemd e l
  • slå på tråden
    ringje opp, telefonere
  • ta opp att tråden
    halde fram med hovudemnet i eit foredrag e l etter eit sidesprang
  • trekkje i trådane
    dirigere noko utan å ha ein synleg framskoten plass
  • trekkje tråd
    lage, forme metalltråd i ymse dimensjonar
  • utan ein tråd
    heilt naken
Artikkelside

make 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maki, substantivert av eit adjektiv ‘som høver saman’; jamfør mak (2

Tyding og bruk

  1. den eine av eit par personar eller dyr;
    jamfør ektemake
    Døme
    • finne seg ein make
  2. den eine av to ting som høyrer saman
    Døme
    • desse skoa er ikkje makar;
    • eg må prøve å finne maken til knappen eg mista
  3. Døme
    • hennar make finst ikkje;
    • det finst ikkje maken til jentunge

Faste uttrykk

  • krake søkjer make
    to likesinna finn gjerne i hop
  • maken til ...
    brukt for å gje uttrykk for kjensler og meiningar
    • maken til arrogant haldning til miljøet!
  • sett/høyrt på maken!
    brukt for å uttrykkje undring
    • no har eg aldri høyrt på maken!
Artikkelside

passiv 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør passiv (2

Tyding og bruk

verbalform som uttrykkjer at det grammatiske subjektet er gjenstand for verbalhandlinga;
til skilnad frå aktiv (1
Døme
  • infinitivsform med -st uttrykkjer ofte passiv;
  • setninga ‘vegen blir bygd av staten’ står i passiv;
  • finn alle passivane i teksten!
Artikkelside

maskinlæring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det at ein datamaskin sjølv finn mønster i store datamengder og kan bruke dei på nye data;
Artikkelside

uttrykkje, uttrykke

uttrykkja, uttrykka

verb

Opphav

etter tysk; frå fransk exprimer

Tyding og bruk

  1. stå for, vise (seg i);
    gje (språkleg) form, formulere;
    • valet uttrykker folkeviljen;
    • konjunktiv uttrykker eit ynske;
    • uttrykke stor takk, stor tvil;
    • uttrykke kva ein meiner;
    • uttrykke seg (klart, dumt) – ordleggje seg, formulere noko (munnleg el. skriftleg)
  2. i matematikk:
    • finn lengda uttrykt i meter
Artikkelside

mellomvert

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i biologi: vertsdyr eller vertsplante som ein parasitt (1) søkjer til før han finn den endelege verten
Artikkelside

holisme

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk holos ‘heil, fullstendig’

Tyding og bruk

vitskapleg metode (i somme fag) som finn forklaring i heilskapen heller enn i studiet av isolerte trekk
Artikkelside

helseråd

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • du finn ein del dårlege helseråd på nettet
  2. om eldre forhold: kommunalt råd som hadde oppsyn med helsetilhøva i kommunen
    Døme
    • helserådet måtte stengje skulen på grunn av smittetilhøva
Artikkelside

n 2

symbol

Tyding og bruk

  1. i matematikk: symbol for eit vilkårleg tal
    Døme
    • finn den binære forma av talet n
  2. symbol for nano-
Artikkelside

løysingsord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. ord som ein finn fram til ved å løyse ei kryssordoppgåve, ein rebus eller liknande
    Døme
    • løysingsordet var ‘brisling’;
    • du kan sende løysingsordet på e-post
  2. ord som uttrykkjer ein rådande idé eller tanke;
    Døme
    • industrireising var det politiske løysingsordet
Artikkelside
Side 1 av 8