Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
22
oppslagsord
ranglefant
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som
ranglar
(
3
III)
mykje
;
jamfør
fant
(1)
Artikkelside
fant
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fantr
,
gjennom
lågtysk
,
frå
italiensk
fante
‘ung gut, tenar, soldat’
;
jamfør
infanteri
Tyding og bruk
fyr
(
1
I)
,
kar
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
kranglefant
skøyarfant
kjeltring
,
fark
(
1
I)
,
skurk
Døme
gjere seg til fant for lite
utdatert og nedsetjande nemning for
tater
(1)
Faste uttrykk
fattig fant
fattig person
raka fant
utan pengar
;
heilt blakk
eg var raka fant og måtte pante flasker
;
fotballklubben er raka fant
spare seg til fant
spare på ein slik måte at ein ikkje har råd til noko
Artikkelside
raka fant
Tyding og bruk
utan pengar
;
heilt blakk
;
Sjå:
fant
,
raka
Døme
eg var raka fant og måtte pante flasker
;
fotballklubben er raka fant
Artikkelside
fark
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
farri
‘landstrykar’
Tyding og bruk
nedsetjande:
landstrykar
,
fant
(1)
kjeltring
Artikkelside
spare seg til fant
Tyding og bruk
spare på ein slik måte at ein ikkje har råd til noko
;
Sjå:
fant
Artikkelside
fattig fant
Tyding og bruk
fattig person
;
Sjå:
fant
Artikkelside
gå på fantestien
Tyding og bruk
flakke kring som fant; gå og tigge
Artikkelside
vandre
vandra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
vinde
(
2
II)
Tyding og bruk
gå (roleg)
Døme
vandre hand i hand
i
presens partisipp
:
sjå ut som eit vandrande juletre
–
vere fælt utspjåka
gå, fare frå stad til stad
;
ferdast
Døme
laksen vandrar
;
vandre frå stad til stad
;
vere ferdig til å vandre
–
budd til å døy
ein vandrande fant
stadig flytte på seg
Døme
birøktaren vandrar med kubane etter honningtrekket
i fotball:
vandrande spiss
Faste uttrykk
vandrande nyre
nyre som har forskyvd seg
vandrande ugras
rotugras
vandre ut
emigrere
Artikkelside
vagabond
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
latin
av
vagari
‘streife omkring’
;
samanheng
med
vag
Tyding og bruk
omstreifar
,
fant
(1)
Artikkelside
tater
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
frå tyrkisk
tartar
Tyding og bruk
i nyare mål: person som høyrer til ei (omreisande) folkegruppe med norsk romani som nedarva språk
;
romani
(2)
;
reisande
(2)
før, òg
nedsetjande
: person i visse grupper som levde i utkanten av samfunnet og livnærte seg med handverk, småhandel og til dels tigging
;
fant
(
1
I)
;
omstreifar
Døme
taterane kom til bygda i eit langt følgje
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100