Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
332 treff

Bokmålsordboka 151 oppslagsord

brioche

substantiv hankjønn

Uttale

briåsˊj

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

(bolleformet) gjærbakst med smør og egg
Artikkelside

bringebærbille

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gulbrun bille som spiser på og legger egg i blomsterknoppene på bringebær (1);
Byturus tomentosus
Artikkelside

prinsessepudding

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

pudding av fløte, smør, mel og egg, ofte servert med rød saus
Artikkelside

plomme 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av dansk blomme ‘blomst’

Betydning og bruk

den rødgule delen av et egg;

Faste uttrykk

  • som plommen i egget
    så godt som en kan ha det;
    svært godt
    • ha det som plommen i egget;
    • hun trivdes som plommen i egget
Artikkelside

patentsmørbrød

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

smørbrød med stekt egg og karbonade eller bacon
Artikkelside

ovarium

substantiv intetkjønn

Opphav

fra nylatin , av ovum ‘egg’

Betydning og bruk

Artikkelside

oval 2

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, eller fransk; fra latin , av ovum ‘egg’

Betydning og bruk

avlangt rund;
Eksempel
  • et ovalt ansikt;
  • ovale briller

Faste uttrykk

  • oval helg/weekend
    langhelg
    • vi tok en oval helg i Paris
Artikkelside

pilletriller

substantiv hankjønn

Opphav

av pille (2

Betydning og bruk

  1. bille som legger egg i gjødselkuler som den triller med forbeina;
    Scarabaeus sacer
  2. brukt spøkefullt om farmasøyt
Artikkelside

høns

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hǿns; beslektet med høne

Betydning og bruk

  1. fjærkledd fugl (1) med kam (3) og hakelapp som blir brukt som husdyr til egg- og kjøttproduksjon;
    Gallus domesticus
    Eksempel
    • drive med høns;
    • slippe ut hønsene
  2. i navn på visse andre hønsefugler

Faste uttrykk

  • en fjær som blir til fem høns
    noe lite som blir overdrevet umåtelig
Artikkelside

paddeegg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

egg (2, 1) fra padde (1) (i en slimete klase)
Artikkelside

Nynorskordboka 181 oppslagsord

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

  1. få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
    Døme
    • leggje duk på bordet;
    • leggje barna til faste tider;
    • han legg handa mot armlenet
  2. setje frå seg;
    plassere i ein viss orden
    Døme
    • leggje bandasje på såret;
    • leggje kabal;
    • høna legg egg kvar dag;
    • ho legg armen rundt barnet
  3. dekkje, kle
    Døme
    • leggje fliser på badet
  4. forme ut, byggje, lage
    Døme
    • leggje veg gjennom dalen;
    • leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
    • dei legg planar;
    • leggje vin
  5. ta vegen, fare;
    styre, stemne
    Døme
    • leggje av stad;
    • leggje på sprang;
    • skipet legg frå kai
  6. fastsetje, påleggje
    Døme
    • leggje skatt på utbytte;
    • dei legg press på styresmaktene
  7. bruke, ofre
    Døme
    • dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

  • leggje an på nokon
    streve for å få nokon til kjærast
  • leggje av
    • halde att;
      spare
      • legg av eit brød til meg!
    • kvitte seg med
      • leggje av uvanane
  • leggje bak seg
    • forlate, passere
      • leggje fleire mil bak seg;
      • leggje fjella bak seg
    • gjere seg ferdig med
      • prøve å leggje det vonde bak seg;
      • dei har lagt den bitre konflikten bak seg
  • leggje etter seg noko
    late etter seg noko
    • dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
  • leggje fram
    presentere
    • regjeringa la fram ei utgreiing
  • leggje frå seg
    • setje bort;
      plassere
      • dei la frå seg reiskapen
    • bli ferdig med;
      gløyme
      • leggje frå seg gamle fordommar
  • leggje i seg
    ete mykje
  • leggje i veg
    fare av stad
    • han legg i veg over jordet
  • leggje imot
    • kome med innvendingar
      • det var ikkje råd å leggje imot
    • gje til gjengjeld
  • leggje inn eit godt ord for
    gå god for
  • leggje inn årene
    slutte med ei verksemd;
    leggje opp (1)
  • leggje inn
    • setje inn;
      installere (1)
      • leggje inn alarm i huset
    • plassere i eller innanfor noko
      • han la inn snus;
      • ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
      • dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
    • gje beskjed om;
      melde
      • han la inn bod på eit hus
  • leggje i
    oppfatte, forstå
    • kva legg du i det ordet?
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • leggje ned
    • få til å liggje nede;
      plassere
      • leggje ned ein krans;
      • leggje ned ein kabel
    • gje opp, slutte med
      • leggje ned skulen;
      • dei la ned drifta
    • hermetisere
      • leggje ned frukt
    • setje fram, hevde
      • leggje ned veto;
      • aktor la ned påstand om ti års fengsel
    • utføre, gjere
      • leggje ned arbeid;
      • dei legg ned ein stor innsats
  • leggje om
    endre
    • leggje om kursen;
    • leggje om til vinterdekk
  • leggje opp til
    gjere opptak til;
    byrje med;
    planleggje
    • dei legg opp til ei omgjering av næringa
  • leggje opp
    • særleg i idrett: slutte
      • han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
    • lage masker når ein strikkar eller heklar
      • ho la opp masker til ein genser
  • leggje på seg
    bli tjukkare
    • ho er redd for å leggje på seg
  • leggje på
    gjere større;
    auke
    • leggje på prisane
  • leggje saman
  • leggje seg borti
    blande seg (utidig) inn i
    • dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
  • leggje seg etter
    • prøve å få tak i
      • han legg seg etter kvinnfolka
    • prøve å lære seg
      • dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
  • leggje seg flat
    vedgå ein feil
    • det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
  • leggje seg imellom
    gå imellom, få ende på ein strid;
    mekle
  • leggje seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • han legg seg oppi mykje
  • leggje seg opp
    samle på, spare
    • leggje seg opp pengar
  • leggje seg på minne
    setje seg føre å hugse noko
  • leggje seg til
    • bli liggjande til sengs
    • skaffe seg
      • leggje seg til uvanar
  • leggje seg ut med
    kome i strid med
  • leggje seg
    • innta ei liggjande stilling;
      gå til sengs
      • leggje seg for å sove;
      • ho legg seg sjuk i fire dagar;
      • leggje seg inn på sjukehus;
      • hunden la seg på golvet
    • bli liggjande
      • isen legg seg på fjorden;
      • snøen har lagt seg på vegane;
      • wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
    • stilne, spakne
      • applausen legg seg;
      • stormen la seg
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • leggje til
    plusse på, føye til
  • leggje under seg
    eigne til seg, ta makt over
  • leggje ut om
    greie ut, forklare (i det vide og breie)
    • ho måtte leggje ut om røynslene sine
  • leggje ut
    • starte ei reise
      • leggje ut på ein ekspedisjon;
      • dei spurde om vêret før dei la ut
    • betale for
      • eg kan leggje ut for deg
    • setje ut;
      plassere
      • leggje ut mat til måkene
    • gjere tilgjengeleg
      • leggje ut billettar for sal;
      • avisa legg ut nyhende på internett
  • leggje ved
    la liggje saman med noko anna;
    jamfør vedlegg
    • til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
  • leggje vegen om
    fare innom
    • han la vegen om grannegarden
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt
    • ho legg vekt på erfaring
  • leggje vinn på
    leggje arbeid på, gjere seg føre med
Artikkelside

bringebærbille, bringbærbille

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gulbrun bille som gneg ut og legg egg i blomsterknoppane på bringebær (1);
Byturus tomentosus
Artikkelside

brioche

substantiv hankjønn

Uttale

briåsˊj

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

(bolleforma) gjærbakst med smør og egg
Artikkelside

prinsessepudding

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pudding av fløyte, smør, mjøl og egg, ofte servert med raud saus
Artikkelside

plomme 1

substantiv hokjønn

Opphav

av dansk blomme ‘blom’

Tyding og bruk

den raudgule delen av eit egg;

Faste uttrykk

  • som plomma i egget
    så godt som ein kan ha det;
    svært godt
    • ha det som plomma i egget;
    • ho treivst som plomma i egget
Artikkelside

patentsmørbrød

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

smørbrød med steikt egg og karbonade eller bacon
Artikkelside

ovarium

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå nylatin , av ovum ‘egg’

Tyding og bruk

Artikkelside

oval 2

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, etter fransk; frå latin , av ovum ‘egg’

Tyding og bruk

avlangt rund;
Døme
  • eit ovalt andlet;
  • eit bilete i ei oval ramme

Faste uttrykk

  • oval helg/weekend
    langhelg
    • vi tok ei oval helg i Paris
Artikkelside

pilletrillar

substantiv hankjønn

Opphav

av pille

Tyding og bruk

  1. bille som legg egg i gjødselkuler som ho trillar med framlemene;
    Scarabaeus sacer
  2. brukt skjemtande om farmasøyt
Artikkelside

høns

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǿns; samanheng med høne

Tyding og bruk

  1. fjørkledd fugl (1) med kam (3) og hakelapp som blir brukt som husdyr til egg- og kjøtproduksjon;
    Gallus domesticus
    Døme
    • halde høns;
    • sleppe ut hønsa
  2. i namn på visse andre hønsefuglar

Faste uttrykk

  • ei fjør som blir til fem høns
    noko lite som blir overdrive umåteleg
Artikkelside
Side 1 av 19