Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
50 treff
Bokmålsordboka
4
oppslagsord
vrangdå
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
art av ugresset
då
;
Galeopsis bifida
Artikkelside
tournedos
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
turn(e)dåˊ
Opphav
fransk
av
tourner
‘vende’ og
dos
‘rygg’
Betydning og bruk
liten skive oksekjøtt som er stekt raskt på begge sider
Artikkelside
domra
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
dåˊmra
Opphav
gjennom
russisk
;
fra
turkotatarisk
Betydning og bruk
russisk strengeinstrument som ligner på
lutt
Artikkelside
do
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
då
Opphav
fra
italiensk
på 1600-tallet brukt i stedet for
ut
(første tonen i en skala på seks toner med navn etter førstestavingene i en latinsk hymne brukt i sangøvelser) av velklangshensyn
Betydning og bruk
første tone i durskalaen
Eksempel
do re mi …
Artikkelside
Nynorskordboka
46
oppslagsord
overnattingsdøgn
,
overnattingsdøger
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
døgn då ein overnattar ein annan stad enn heime
Artikkelside
overgangsperiode
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tidbolk då ei overgangsordning gjeld
Døme
ved årsskiftet var det slutt på overgangsperioden
periode då det skjer eit skifte
Døme
han er tilsett i ein overgangsperiode
Artikkelside
oljelampe
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lampe der olje er brennstoff
lampe som varslar om mangel på olje i ein motor
Døme
dei måtte stanse bilen då oljelampa tok til å lyse raudt
Artikkelside
pil
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
píla
;
frå
latin
‘kastespyd’
Tyding og bruk
tynn pinne med skarp spiss til å skyte ut med
boge
(3)
eller
armbrøst
Døme
skyte med pil og boge
ting
eller
figur som liknar på ei
pil
(
1
I
, 1)
Døme
pila syner køyreretninga
Faste uttrykk
bli treft av amors piler
bli forelska
dei blei begge trefte av amors piler då dei såg kvarandre
fare som ei pil
renne fort av stad
;
fyke
han fer som ei pil på sykkelen
Artikkelside
dritunge
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ung person med lite erfaring
Døme
han var berre ein dritunge sist eg såg han
;
eg kjende meg som ein liten dritunge, då eg endeleg fekk treffe den store helten min
person som oppfører seg
barnsleg
(1)
eller
umoge
;
unge eller ungdom som er dårleg oppdregen
Døme
han er ein dritunge som berre er oppteken av seg sjølv
;
salen var full av bortskjemde dritungar
Artikkelside
bær
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ber
Tyding og bruk
lita, saftig frukt av ymse planter,
til dømes
blåbær, jordbær og molte
Døme
plukke bær i skogen
;
lage syltetøy av bær frå hagen
i
botanikk
: saftig
frukt
(1)
som ikkje opnar seg når ho blir mogen, og som i regelen inneheld mange frø
Faste uttrykk
ikkje skjøne bæret
ikkje forstå noko som helst
elevane skjøna ikkje bæret då læraren forklarte likningar med to ukjende
;
dette skjønar eg ikkje bæret av
Artikkelside
midtlivskrise
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kjensle av krise midtvegs i livet,
til dømes
ved å kjenne at ein ikkje har oppnådd det ein hadde venta seg
Døme
dei vitsa litt om midtlivskrise då faren brått kjøpte seg ny, dyr bil
Artikkelside
bord
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
boˊr
Opphav
norrønt
borð
Tyding og bruk
møbel med vassrett plate
eller
skive og understell av bein
eller
bukkar
Døme
bord og stol
;
dekkje bordet
;
dekkje på bordet
;
ta av bordet
;
tinge bord på restaurant
som etterledd i
arbeidsbord
kjøkenbord
matbord
skrivebord
skoren trelast av visse dimensjonar
;
fjøl
fjøl
eller
planke i båtkledning
side
eller
kant på
fartøy
;
jamfør
babord
(
1
I)
og
styrbord
(
1
I)
Faste uttrykk
bank i bordet
(sagt samstundes som ein bankar på noko av tre) motverke at ei optimistisk ytring utfordrar overnaturlege makter slik at hellet snur
alt har, bank i bordet, gått problemfritt
;
eg skulle banka i bordet då eg sa det
bordet fangar
utspela kort må liggje
overført tyding
: ei handling
eller
utsegn kan ikkje kallast tilbake og er bindande
;
gjort er gjort
dele bord og seng
leve saman, vere gift (med nokon)
det er ikkje mitt bord
det er ikkje mitt ansvarsområde
få på bordet
overført tyding
: bli presentert for arbeidsoppgåve
administrasjonen fekk saka på bordet
overført tyding
: få fram i lyset
få alle fakta på bordet
gjere reint bord
ete alt som er sett fram
reinske opp
;
kvitte seg med alt
i konkurransar
og liknande
: vinne alt som er mogleg å vinne
gå frå borde
gå i land frå fartøy
gå frå borde
i
overført tyding
: slutte i leiande stilling
kaste over bord
òg
overført tyding
: kvitte seg med
kome til dekt bord
kome til arbeid
eller liknande
der alt er gjort ferdig på førehand
;
få alt lagt til rette for seg
leggje korta på bordet
tilstå, fortelje alt
leggje roret i borde
leggje lengst ut til sida
leggje roret til bords
leggje lengst ut til sida
liggje bord om bord
liggje side om side
fartøya låg bord om bord
over bordet
(avgjere, avtale noko) direkte, der og da
over bord
ut i sjøen frå båt
mann over bord!
slå i bordet
vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin
til bords
bort til eit bord der ein et eit måltid
gå til bords
;
setje seg til bords
ved sida av under eit (formelt) måltid
ha verten til bords
under bordet
(ekstra og) utan at ytinga er openlys og lovleg
;
i løynd
mange seljarar ønskjer å få betalt under bordet for å unngå skatt
Artikkelside
var det likt seg
Tyding og bruk
brukt for å seie at noko er utenkjeleg
;
langt ifrå, på ingen måte
;
Sjå:
lik
Døme
løn vil ho ikkje ha, var det likt seg då!
Artikkelside
lik
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
líkr
, opphavleg ‘som har same form’
Tyding og bruk
som minner om eller liknar på andre eller noko anna
;
einsarta
Døme
vere lik mor si
;
like barn leiker best
;
han er svært lik seg på biletet
;
du er deg sjølv lik
som heilt ut stemmer overeins
;
identisk med
Døme
ei nautisk mil er lik 1852 m
;
formuen min er lik null
;
alle er like for lova
;
lik løn for likt arbeid
brukt som
adverb
dele likt
særleg
i
komparativ
og
superlativ
: dugande,
god
,
bra
Døme
vêret er likare i dag (enn i går)
;
kameraten var ikkje stort likare
;
den likaste av hestane
;
det er likast du går no
Faste uttrykk
kome til liks
semjast
kome til liks om kva ein skal gjere
likt og ulikt
alle slag
;
viktig og uviktig
likt til
som ser ut til noko
;
rimeleg, sannsynleg
ut frå vedtaket er det likt til at talet blir redusert
;
vi såg ikkje likt til røyk
til liks med
sameleis, på same vis som
var det likt seg
brukt for å seie at noko er utenkjeleg
;
langt ifrå, på ingen måte
løn vil ho ikkje ha, var det likt seg då!
vere seg sjølv lik
ikkje ha forandra seg
du er deg sjølv lik, du
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100