Bokmålsordboka
lutt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en lutt | lutten | lutter | luttene |
Opphav
gjennom lavtysk og fransk; fra arabisk al’ud, opprinnelig ‘instrument av tre’Betydning og bruk
strengeinstrument som kan minne litt om en gitar