Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

dune

verb

Opphav

norrønt duna

Betydning og bruk

gi fra seg en kraftig og knakende lyd;
Eksempel
  • det duner og smeller
Artikkelside

dunnasje

substantiv hankjønn

Uttale

dunaˊsje; dønaˊsje

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

planker, bord eller matter som brukes som underlag eller mellomlag for skipslast for at den skal ligge støtt og ikke bli ødelagt
Artikkelside

dunke

verb

Opphav

trolig av norrønt duna ‘dønne, brake’

Betydning og bruk

  1. gi en (hul) bankelyd;
    Eksempel
    • hjertet dunket
  2. slå, støte eller sparke uten at det lager sterk lyd
    Eksempel
    • dunke hodet mot noe;
    • dunke noen i ryggen

Faste uttrykk

  • dunke inn
    skåre (4
    • hun dunket inn ballen med venstrebeinet;
    • dunke inn hiter på listene
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

dunnasje

substantiv hankjønn

Uttale

dunaˊsje; dønaˊsje

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

plankar, bord eller matter som blir nytta som underlag eller mellomlag for å verne og stive av skipslast
Artikkelside

dunke

dunka

verb

Opphav

truleg av norrønt duna ‘dønne, brake’

Tyding og bruk

  1. gje ein bankelyd;
    Døme
    • motoren dunka
  2. slå, støyte eller sparke utan at det lagar sterk lyd
    Døme
    • dunke hovudet mot noko

Faste uttrykk

  • dunke inn
    skåre (4
    • ho dunka inn ni fulltreffarar;
    • dunke inn hitar på listene
Artikkelside

dune

duna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt duna; av dun (2

Tyding og bruk

Døme
  • det dunar og smell;
  • elva dunar
Artikkelside