Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
388 treff

Bokmålsordboka 197 oppslagsord

brusk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt brjósk

Betydning og bruk

  1. lyst, fast støtte- og bindevev som er mykere enn bein, og som kan gi litt etter
  2. organ eller organdel av brusk (1)
Artikkelside

beinprotese, benprotese

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kunstig erstatning for bein
Artikkelside

protese

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk pro- og thesis; jamfør tese (2

Betydning og bruk

kunstig erstatning for en kroppsdel, for eksempel tenner, arm, bein og lignende
Artikkelside

pipestilk

substantiv hankjønn

Opphav

opprinnelig om røret på en krittpipe

Betydning og bruk

noe tynt og spinkelt
Eksempel
  • ha pipestilker til bein
Artikkelside

bein 2, ben 2

adjektiv

Opphav

norrønt beinn; jamfør dansk ben

Betydning og bruk

  1. som danner eller følger en rett linje;
    Eksempel
    • en bein kant;
    • en bein vei;
    • kjøre en bein strekning
    • brukt som adverb
      • se noen beint inn i øynene
  2. brukt som adverb, om ytring: som går rett på sak
    Eksempel
    • si beint nei

Faste uttrykk

  • beint fram
    • nøyaktig slik noe er framstilt
      • teksten er lett og beint fram
    • uten å vike av;
      uten omsvøp;
      beintfram (3)
      • en kunstner som går beint fram;
      • snakke beint fram
    • rett og slett;
      rent, helt
      • beint fram umulig;
      • de beint fram kjeder seg
  • beint ut
    • uten bortforklaringer;
      direkte
      • si noe beint ut
    • rett og slett
      • dette er beint ut irriterende
Artikkelside

passer 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; jamfør passe (5

Betydning og bruk

redskap med to bevegelige bein til å stille i forkjellige vinkler, blyantspissen på det ene beinet blir brukt til å tegne sirkler og buer og avsette avstander med
Artikkelside

grovmotorikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

evne til å styre de store musklene i kroppen, særlig i armer og bein
Artikkelside

moskusfe

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør fe (2

Betydning og bruk

langhåret arktisk drøvtygger i oksefamilien med kort, tykk hals, brede horn og korte, kraftige bein;
Ovibos moschatus
Artikkelside

marsvin

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk egentlig ‘lite oversjøisk svin’; førsteleddet mar-, samme opprinnelse som latin mare ‘hav’

Betydning og bruk

liten søramerikansk gnager som har korte bein og mangler hale;
Cavia porcellus
Eksempel
  • ha et marsvin som kjæledyr
Artikkelside

ambolt

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. blokk av stål til å hamre ut metall på;
  2. det midtre av tre små bein i mellomøret;
Artikkelside

Nynorskordboka 191 oppslagsord

broten

adjektiv

Opphav

av bryte

Tyding og bruk

  1. som har fått eit brot
    Døme
    • eit brote bein
  2. i overført tyding: som er hindra (og øydelagd)
    Døme
    • brotne voner

Faste uttrykk

  • broten brøk
    brøk der teljar (1) og nemnar også er brøkar
  • brotne kar
    personar utan moral
    • brotne kar finst i alle yrkesgrupper
Artikkelside

brusk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt brjósk

Tyding og bruk

  1. lyst og fast støtte- og bindevev som er mjukare enn bein, og som kan gje litt etter
  2. organ eller organdel av brusk (1)
Artikkelside

beinprotese

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kunstig erstatning for bein
Artikkelside

prospekt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘utsyn’, av prospicere ‘sjå utover’

Tyding og bruk

  1. bilete med utsyn over eit landskap, ein by, ein bygning eller liknande
  2. brosjyre for eit forretningstiltak, eit skuletilbod, ein bustad eller liknande
  3. trykksak der eit føretak gjev opplysningar om økonomisk stode med meir for å orientere aksjonærar og interessentar
  4. prenta oversyn over planar og framtidsutsikter som interesserte kan få i samband med innbyding til aksjeteikning, kjøp av obligasjonar eller liknande
  5. i Russland: lang, bein og brei gate
Artikkelside

osteologi

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av osteon ‘bein’; jamfør -logi

Tyding og bruk

lære om knoklane
Artikkelside

piruett

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, opphavleg ‘snurrebass’

Tyding og bruk

  1. i ballett: rask, roterande rørsle på tåspiss
  2. i kunstløp på skeiser: rask, roterande rørsle på eitt bein
  3. i dressurriding: dobbel heilomvending på bakbeina av hest i galopp
Artikkelside

bein 2

adjektiv

Opphav

norrønt beinn

Tyding og bruk

  1. ikkje bogen;
    Døme
    • stonga er bein;
    • ein bein og fin molo;
    • sikte etter om det er beint
    • brukt som adverb
      • greina står beint ut frå stomnen;
      • sjå nokon beint inn i auga
  2. brukt som adverb, om ytring: som går like på saka
    Døme
    • seie beint nei
  3. reint, plent
    Døme
    • ho skapte seg beint galen
  4. Døme
    • det er ikkje så beint å få det til

Faste uttrykk

  • beint fram
    • nett som det er framstilt
      • stave eit ord beint fram;
      • ei keisam historie om ein les ho beint fram
    • ikkje vanskeleg;
      problemfri;
      lett (2);
      beintfram (2)
      • vegen ut av dette uføret er ikkje enkel og beint fram
    • utan atterhald;
      med reine ord;
      beintfram (3)
      • seie si meining beint fram
    • rett og slett;
      verkeleg (3), sanneleg
      • dette er beint fram trist;
      • ho er beint fram ikkje til å stogge;
      • eg tykkjer beint fram at …
  • beint ut
    • utan atterhald;
      rett ut
      • seie noko beint ut;
      • beint ut sagt
    • rett og slett
      • dette er beint ut frekt
Artikkelside

brystsymjing, brystsvømming

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å symje med brystet vendt ned og ved at ein fører armar og bein parallelt fram og tilbake;
til skilnad frå ryggsymjing
Døme
  • brystsymjing er den vanlegaste måten å symje på
Artikkelside

passar 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør passe (6

Tyding og bruk

reiskap med to rørlege bein til å stille i ulike vinklar, blyantspissen på det eine beinet blir brukt til å teikne sirklar og bogar eller setje av mål med
Artikkelside

fot 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fótr

Tyding og bruk

  1. nedste del av ganglem;
    Døme
    • fryse på føtene;
    • forstue foten;
    • stå med foten i dørsprekken
  2. Døme
    • ha lange føter;
    • ikkje greie å stå på føtene;
    • slå føtene unna nokon;
    • stå på éin fot
  3. del av strømpe eller sokk som dekkjer foten (1
    Døme
    • strikk foten til han er lang nok
  4. fotefar som jakthund kan følgje ved hjelp av lukt
    Døme
    • få fot;
    • finne foten
  5. nedste del av noko;
    Døme
    • ved foten av fjellet
  6. rytmisk eining i verselinje;
    jamfør versefot

Faste uttrykk

  • for fote
    utan å skåne noko eller nokon
    • meie ned for fote
  • få ein fot innanfor
    få innpass (ein stad)
  • få fast fot
    få fotfeste, innpass
    • han fekk fast fot i Noreg
  • få føter å gå på
    gå unna;
    få avsetnad
    • kakene fekk føter å gå på
  • få kalde føter
    vilje dra seg unna
    • ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
  • ikkje vite kva fot ein skal stå på
    ikkje vite kva ein skal gjere
  • kaste seg for føtene på nokon
    vise teikn på undergjevnad
  • leggje noko/nokon for føtene sine
    vinne nokon for seg;
    vinne over
    • Ole Bull la verda for føtene sine
  • lett på foten
    stø og rask i gonga;
    snarføtt
  • leve på stor fot
    leve flott;
    ha eit stort forbruk
  • på fallande fot
    sist i svangerskapen
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillande tilstand
    • få noko på fote;
    • hjelpe nokon på fote;
    • kome seg på fote att
  • på like fot
    på like vilkår;
    på same grunnlag
    • bli vurdert på like fot med ein annan
  • på ståande fot
    nett no, straks, i farten
  • setje foten i bakken
    ta ein pause og tenkje seg om
    • dei har ikkje noko anna val enn å setje foten i bakken
  • setje ned foten
    setje ein stoppar for;
    seie stopp
    • utvalet kjem til å setje ned foten og skrinleggje arbeidet
  • sitje ved føtene til nokon
    (etter Apg 22,3) vere saman med nokon som ein ser på som lærar eller rettleiar
  • skyte seg sjølv i foten
    gjere ein feil som skader ein sjølv
  • som fot i hose
    lett, greitt
  • stemme med føtene
    vise meininga si ved å forlate ein stad
    • dei har valt å stemme med føtene og dra sin veg
  • stå på eigne føter
    greie seg sjølv;
    stå på eigne bein
  • stå på god fot med
    ha godt forhold til
  • stå på like fot med
    vere lik;
    bli handsama på same måte som
  • ta foten fatt
    byrje å gå;
    ta beina fatt
  • ta føtene på nakken
    byrje å springe;
    ta beina på nakken
  • til fots
    gåande
Artikkelside
Side 1 av 20