Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
54 treff

Bokmålsordboka 47 oppslagsord

overlegg

substantiv intetkjønn

Opphav

av overlegge

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • handle etter modent overlegg
  2. Eksempel
    • gjøre noe med overlegg
  3. i ballspill: pasning tvers over banen
Artikkelside

apogeum

substantiv intetkjønn

Uttale

apogeˊum

Opphav

av gresk apo ‘fra’ og ge ‘jord’

Betydning og bruk

i astronomi: det punktet i banen (1 til månen eller en satellitt (1) som ligger lengst fra jorda;
til forskjell fra perigeum
Artikkelside

offsideposisjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

plassering på banen der en er offside (2
Eksempel
  • han stod i offsideposisjon da han skåret
Artikkelside

overtallsspill, overtallsspell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i lagidrett: kamp der en har flere spillere på banen enn motstanderen
Eksempel
  • laget skåret i overtallsspill
Artikkelside

overtall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det er overtall av kvinner i omsorgsyrker
  2. i lagspill: det at et lag har flere spillere på banen enn det andre laget (på grunn av utvisning eller skade)
    Eksempel
    • laget spilte i overtall og avgjorde kampen
  3. overskytende antall
    Eksempel
    • vi har ikke overtall av helsearbeidere
Artikkelside

markør

substantiv hankjønn

Uttale

markøˊr

Opphav

fra fransk; jamfør markere

Betydning og bruk

  1. noe som markerer eller står for en egenskap, tilhørighet eller lignende
    Eksempel
    • en sosial markør;
    • måten de kler seg på, er en markør for hvilket politisk ståsted de har
  2. ting, maskindel eller lignende som markerer en stilling, linje eller grense
    Eksempel
    • sette ut markører for å vise hvor banen er
  3. person som markerer såret person, motstander eller lignende under en øvelse
  4. bevegelig merke brukt til å vise posisjon på en dataskjerm;
  5. person som viser treffpunkt på en skyteskive;
  6. person som noterer poeng i biljard eller lignende
  7. tegn som brukes til å identifisere en tilstand eller sykdom
    Eksempel
    • de påviste en markør på X-kromosomet
  8. anordning på havbunnen eller på havoverflaten for å lette gjenfinningen av noe
Artikkelside

walkover

substantiv hankjønn

Uttale

våkouve el. våkåver

Opphav

engelsk av walk ‘gå’ og over ‘over’, opphavlig i hesteveddeløp om tur over banen i selvvalgt tempo uten konkurrenter

Betydning og bruk

  1. i idrett: det at en deltaker eller et lag vinner fordi motstanderen ikke stiller opp
  2. i idrett: det at en deltaker eller et lag står over en omgang i seriekonkurranser med ulikt antall deltakere
  3. det å bli valgt uten motkandidat
Artikkelside

mæle 4

verb

Betydning og bruk

slå, kaste eller sparke hardt og planløst;
Eksempel
  • mæle ballen ut av banen;
  • han mælte til ham midt i trynet
Artikkelside

hodeskade

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • hun måtte forlate banen etter en hodeskade
Artikkelside

kurvball, korgball

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk basketball; betydning 2 etter nederlandsk korfbal

Betydning og bruk

  2. lagspill med blandede lag der banen er delt inn i to soner, og målet er en kurv på en stake plassert midt i hver sone
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

midtbanespelar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i lagidrett: spelar som spelar midt på banen mellom forsvarsspelarane og spissane (1
Artikkelside

bli send i dusjen

Tyding og bruk

måtte gå av banen etter dårleg spel eller bli utvist på grunn av stygt spel;
Sjå: dusj
Døme
  • begge laga fekk ein spelar send i dusjen
Artikkelside

futsal

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

innandørs fotballspel med fem spelarar på banen og inntil sju innbyttarar på kvart lag
Døme
  • spele futsal;
  • arrangere turneringar i futsal
Artikkelside

par 2

substantiv ubøyeleg

Opphav

engelsk; same opphav som par (1

Tyding og bruk

det normale talet på slag som ein dyktig golfspelar bruker på eit visst hol eller på heile banen
Døme
  • klare holet på eitt slag under par
Artikkelside

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Tyding og bruk

  1. som har (etter måten) høg vekt; motsett lett (1)
    Døme
    • baktung;
    • framtung;
    • vere tung som bly;
    • ei tung bør;
    • pakken er for tung å bere;
    • stein er tyngre enn vatn;
    • eg er (den) tyngst(e) av oss;
    • kor tung er du?
    • tunge metall;
    • tungt artilleri, skyts;
    • eit tungt lyft;
    • bere tungt;
    • vere tungt lasta;
    • båten ligg tungt i sjøen;
    • gå med tunge steg
  2. Døme
    • tunge fjell heng over garden;
    • tunge skyer;
    • tunge oljar – tjukke, seige;
    • tung staving, taktdel – med sterkt trykk;
    • tung svevn, rus – sterk, fast;
    • sove tungt
  3. tyngjande, trykkande
    Døme
    • tung luft;
    • tungt vêr;
    • tunge skattar;
    • tungt ansvar;
    • ansvaret kviler tungt på han;
    • nederlaget fell dei tungt for brystet;
    • kjenne seg så tung for brystet – kjenne eit trykk, vere tungpusta
  4. Døme
    • vere tung i kroppen, i hovudet
  5. treg (til å fungere), sein, hard, vanskeleg
    Døme
    • rifla er tung på avtrekkjaren;
    • båten er tung å ro;
    • maskinen, arbeidet går tungt;
    • puste tungt;
    • tungt føre;
    • banen er tung etter regnet;
    • tungt språk, tung stil – omstendeleg, innfløkt, lite ledug og munnleg;
    • tung musikk – sein og vanskeleg;
    • tung kost, mat – tungmeltande;
    • tungt fordøyeleg mat, stoff;
    • ha tungt for å lære, skjøne;
    • vere tung i oppfatninga;
    • vere tung å få til å gjere noko;
    • han er så tung å be
  6. Døme
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • ein tung bakke;
    • slite tungt;
    • det er tungt å vedgå feil;
    • tung lagnad, saknad, sorg;
    • fem tunge krigsår
  7. Døme
    • hugtung;
    • sorgtung;
    • han er tung å vere saman med;
    • tung til sinns, til motes, i hugen;
    • eit tungt lynne;
    • gjere noko med tungt hjarte;
    • gå med tunge tankar;
    • ha tunge stunder;
    • ikkje ta det så tungt!
    • sjå tungt på ein;
    • ei tung tidend

Faste uttrykk

  • ha tungt for det
    vere sein til å lære el. arbeide
  • sitje tungt i det
    ha det stridt (økonomisk)
  • tung i sessen
    treg, sein
  • tung sjø
    (sjø med) store, kraftige bølgjer
  • tungt narkotikum
    sterkt rusmiddel
  • tungt stoff
    innhald, stoff som er vanskelegå forstå
Artikkelside

dusj

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk doccia ‘vassrøyr’; av latin ducere ‘leie’

Tyding og bruk

  1. fin sprut, særleg av vatn
    Døme
    • ta ein dusj;
    • brudeparet fekk ein dusj av konfetti
  2. apparat til å gje dusj (1)
    Døme
    • ho står i dusjen;
    • badekar med dusj
  3. rom med dusj (2)
    Døme
    • gymsal med dusj

Faste uttrykk

  • bli send i dusjen
    måtte gå av banen etter dårleg spel eller bli utvist på grunn av stygt spel
    • begge laga fekk ein spelar send i dusjen
Artikkelside

bane 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bani

Tyding og bruk

  1. daude (1, 1) (etter drap)
    Døme
    • Olav den heilage fekk banen sin på Stiklestad
  2. noko(n) som valdar døden for nokon andre;
    Døme
    • rusmisbruk vart banen hans
Artikkelside
Side 1 av 5