Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
78 treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

nyhetsanker

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

person som koordinerer og presenterer en nyhetssending;
Eksempel
  • nyhetsankeret presenterte kveldsnyhetene
Artikkelside

nødanker

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. anker til å bruke i nød
    Eksempel
    • kaste nødanker
  2. i overført betydning: noe eller noen en kan stole på når en er i nød
Artikkelside

bauganker

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stort anker (1, 1) i baugen på en båt
Artikkelside

anker 2

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk eller nederlandsk; fra middelalderlatin anc(h)eria ‘lite kar’

Betydning og bruk

  1. gammelt rommål for væske som i Norge tilsvarte 40 potter, det vil si 38,6 liter;
    jamfør pott (1)
    Eksempel
    • et anker vin
Artikkelside

anker 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin ancora; jamfør norrønt akkeri

Betydning og bruk

  1. redskap til å holde fast et (flytende) fartøy, en bøye, ballong og lignende
  2. konstruksjonsdel til å styrke eller holde fast bygningsdeler
  3. roterende del av en elektrisk motor;
    i elektrisk generator: del der spenningen blir indusert;
    bevegelig del av elektromagnet
  4. i overført betydning: fast holdepunkt
    Eksempel
    • du er mitt trygge anker i livet
  5. i overført betydning: person med viktig rolle;
    Eksempel
    • være anker i Dagsrevyen;
    • hun er aktuell som anker på midtbanen

Faste uttrykk

  • kaste anker
    senke et anker til havbunnen slik at skipet ikke driver
  • lette anker
    dra inn anker
  • ligge for anker
    om fartøy: være festet til havbunnen med anker
Artikkelside

lette 2

verb

Opphav

norrønt létta; jamfør lett

Betydning og bruk

  1. gjøre lettere;
    gjøre mindre vanskelig
    Eksempel
    • lette en byrde;
    • det vil lette arbeidet;
    • lette adgangen til høyere utdanning
  2. frigjøre (fra plager og bekymringer);
    gjøre mindre trykkende, lindre, mildne
    Eksempel
    • lette trykket i beholderen;
    • jeg skulle ønske jeg kunne lette sorgen for deg;
    • kjenne seg lettet over noe
  3. Eksempel
    • de lettet ham for både kort og kontanter
  4. løfte litt;
    heve (seg)
    Eksempel
    • lette på skapet for å kikke under;
    • lette på lokket;
    • fuglene lettet;
    • det er på tide at vi letter på oss og går hjem
  5. Eksempel
    • tåka lettet;
    • det ser ut til at det letter opp

Faste uttrykk

  • lette anker
    dra inn anker
  • lette hjertet
    fortelle noe som har tynget en, slik at en får det bedre
    • jeg trenger å få lettet hjertet mitt
  • lette samvittigheten
    innrømme noe som har gitt en dårlig samvittighet, slik at en føler seg bedre
  • puste lettet ut
    kunne slappe av etter at noe vanskelig eller ubehagelig er overstått eller avverget
Artikkelside

moring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av engelsk mooring; jamfør more (2

Betydning og bruk

anker eller lignende som bunnfeste for bøye til å fortøye båter i
Artikkelside

vinanker

substantiv intetkjønn

Opphav

av anker (2

Betydning og bruk

liten (eike)tønne til å ha vin i
Artikkelside

holdebunn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sjøbunn som gir godt feste for et anker
Eksempel
  • det er god holdebunn her
Artikkelside

katte 2

verb

Betydning og bruk

  1. gi avskjed;
    Eksempel
    • han ble kattet fra jobben
  2. heise opp anker;
    jamfør katt (5)
  3. om eldre forhold: piske med nihalet katt;
    jamfør katt (4)
Artikkelside

Nynorskordboka 40 oppslagsord

for 6

preposisjon

Opphav

norrønt fyr, fyrir; jamfør føre (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stå for døra;
    • stå for tur;
    • midt for nasen på dei;
    • stire fram for seg;
    • halde for nasen;
    • liggje for døden;
    • for bordenden;
    • ha for handa;
    • møte for retten;
    • bind for auga;
    • suse for øyra;
    • det svartna for auga
    • brukt som adverb
      • sjå seg for;
      • ta seg for
  2. i høve til
    Døme
    • aust for elva;
    • sør for Stad;
    • til side for målet;
    • til høgre for vindauget
  3. til støtte eller gagn for
    Døme
    • er du for eller imot?
    • eg er for å gå dit;
    • tale for noko;
    • streve for noko;
    • leve og ande for jobben;
    • til forsvar for freden;
    • svare for seg;
    • kan du vaske bordet for meg?
    • eg har rydda for deg
  4. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • godt for helsa;
    • det er viktig for mora;
    • dette blir vanskeleg for meg;
    • det same gjeld for alle;
    • vere blind for farane;
    • til glede for dei;
    • gjere det lett for kvarandre;
    • for moro skuld;
    • gå tom for bensin;
    • passe seg for ulven;
    • ord for dagen
  5. med føremål om
    Døme
    • leggje seg for å kvile;
    • gå heim for å ete;
    • delta for å vinne;
    • dra til fjells for å gå på ski;
    • gå på skulen for å lære;
    • kjøpe kake for å feire;
    • ringje for å spørje om råd
  6. på grunn av
    Døme
    • vere kjend for bøkene sine;
    • få straff for noko;
    • ikkje sove for bråket;
    • kva græt du for?
  7. som er meint for, tiltenkt
    Døme
    • fysikk for grunnskulen;
    • politikk for folk flest;
    • stønad for sjuke;
    • tankar for ei anna tid
  8. sett ut ifrå, i relasjon til;
    med tanke på
    Døme
    • vere klok for alderen;
    • det er kaldt for årstida
  9. ved tildeling av eigenskap eller identitet;
    Døme
    • døype guten for Ola;
    • ta for god fisk;
    • gje seg ut for rikmann;
    • rekne for intelligent;
    • finne for godt å reise;
    • ha for vane;
    • for eksempel;
    • seie for visst
  10. i uttrykk for måte eller reiskap
    Døme
    • grave for hand;
    • jobbe for eiga maskin;
    • liggje for anker;
    • gå for full fart
  11. i uttrykk for tid
    Døme
    • for lenge sidan;
    • for to år sidan;
    • dei drog for to minutt sidan
  12. i uttrykk for rekkjefølgje
    Døme
    • for det første;
    • for tredje gong;
    • steg for steg;
    • time for time
  13. i uttrykk for pris eller vederlag;
    Døme
    • 100 kroner for jakka;
    • betale fleire tusen kroner for billetten;
    • det er dyrt for eit teppe;
    • ikkje for alt i verda
  14. mest i faste uttrykk: i staden for
    Døme
    • få steinar for brød;
    • rette bakar for smed;
    • få syn for segn
  15. i spørjesetningar
    Døme
    • kva for hus er dette?
    • kva for nokon?
    • kva for ein sykkel har du?
  16. i utrop:
    Døme
    • for eit vêr!
    • for ein triveleg person!
    • no kjem du her, for pokker!
    • for svarte svingande!
  17. brukt som adverb: altfor (1), i overkant
    Døme
    • kjøpe for mykje mat;
    • reint for gale;
    • halde seg for god til slikt;
    • ikkje vite for vel;
    • sove for lenge;
    • det er for seint no;
    • det kjem for få folk;
    • det er for langt å gå

Faste uttrykk

  • for det om
    fordi om, jamvel om
    • eg kan vel dra for det om du blir heime?
  • for det
Artikkelside

nyhendeanker

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

person som koordinerer og presenterer ei nyhendesending;
Artikkelside

nyheitsanker

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

person som koordinerer og presenterer ei nyheitssending;
Døme
  • ho er nyheitsanker i kveldsnyheitene
Artikkelside

lette 3

letta

verb

Opphav

norrønt létta; jamfør lett

Tyding og bruk

  1. gjere lettare;
    gjere mindre vanskeleg
    Døme
    • lette ei bør;
    • maskinen vil lette arbeidet ein god del;
    • lette tilgjenget til høgare utdanning
  2. frigjere (frå plager og uro);
    gjere mindre trykkjande, lindre, mildne
    Døme
    • lette trykket i behaldaren;
    • eg skulle gjerne letta sorga for deg;
    • eg kjende meg veldig letta etter at eksamenen var over
  3. Døme
    • bli letta for pengar
  4. lyfte litt;
    heve (seg)
    Døme
    • lette på skapet for å kike under;
    • lette på loket;
    • flyet letta frå rullebana;
    • vi får snart lette på oss og kome oss heim
  5. Døme
    • skodda letta;
    • det lettar opp

Faste uttrykk

  • lette anker
    dra inn anker
  • lette hjartet
    fortelje noko som har tyngt ein, slik at ein får det betre
    • eg treng å få letta hjartet mitt
  • lette samvitet
    vedgå noko som har gjeve ein dårleg samvit, slik at ein får det betre
  • puste letta ut
    kunne slappe av etter at noko vanskeleg eller ubehageleg er overstått eller avverja
Artikkelside

moring

substantiv hokjønn

Opphav

av engelsk mooring; jamfør more (2

Tyding og bruk

anker eller liknande som botnfeste for bøye til å fortøye båtar i
Artikkelside

haldebotn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sjøbotn som gjev godt feste for eit anker
Døme
  • det er dårleg haldebotn her
Artikkelside

naudanker, nødanker

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. anker til å bruke i naud
    Døme
    • dei måtte kaste ut naudankeret
  2. i overført tyding: noko eller nokon ein kan lite på når ein er i naud
Artikkelside

krake 3

kraka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt kraka

Tyding og bruk

  1. gå seint og ustøtt;
  2. om anker: gli på botnen
  3. sy eller bøte slurvete
Artikkelside

ile 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt íli

Tyding og bruk

  1. søkkjestein i enden på eit fiskegarn;
  2. stein nytta som anker;
  3. tau i enden av garn eller garnlekkje som går frå søkkjesteinen opp til overflata;
Artikkelside

liggje for anker

Tyding og bruk

om fartøy: vere festa til havbotnen med anker;
Sjå: anker
Artikkelside
Side 1 av 4