Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

brudemarsj

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. marsj som blir spilt når brudeparet går opp til og ned fra alteret;
  2. marsj for (harding)fele til å spille i brudefølge

alter

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt altari, altara; av latin altare

Betydning og bruk

  1. i den kristne kirke: bord i koret der en del av gudstjenesten blir forrettet og en del kirkelige handlinger utført
    Eksempel
    • presten stod for alteret
  2. bord (2, 1) for ofring (1), offersted, tilbedelsessted
    Eksempel
    • bygge et alter
  3. i overført betydning: noe som har så stor betydning at det minner om religiøs tilbedelse
    Eksempel
    • idealene ble ofret på frigjøringens alter

Faste uttrykk

  • gå til alters
    gå til nattverd
  • stå for alteret
    gifte seg i kirken

tabernakel

substantiv intetkjønn

Opphav

latin tabernaculum ‘telt’; beslektet med taverna

Betydning og bruk

  1. betegnelse for israelittenes helligdom da de vandret i ørkenen
  2. takhimmel over alteret
  3. sted der en oppbevarer hostien
  4. gudshus i enkelte trossamfunn

kor

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kórr, gjennom middelalderlatin; fra gresk khoros ‘dans med korsang’

Betydning og bruk

  1. gruppe som synger en- eller flerstemmig
    Eksempel
    • et blandet kor;
    • en komposisjon for kor og orkester
  2. bakgrunnssangere for en vokalist
  3. i pop- og jazzmusikk: improvisert spill
    Eksempel
    • kjøre kor
  4. flokk som sier noe samtidig
    Eksempel
    • si noe i kor
  5. musikkstykke for kor (1);
    Eksempel
    • alle sang med på koret
  6. del av kirke der alteret står (og der kirkekoret ofte har sin plass)
    Eksempel
    • presten står framme i koret
  7. i antikken: personer som opptrådte med sang og dans;
    personer som ledsaget handlingen i et drama med sang og dans

nattverdssakrament

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hellig handling i den kristne kirken hvor en tar imot et symbolsk måltid framme ved alteret;
jamfør nattverd

kollekt

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin collecta, fra latin, av colligere ‘samle’; samme opprinnelse som kolleksjon

Betydning og bruk

  1. (beløp som er kommet inn ved) pengeinnsamling under gudstjeneste eller oppbyggelsesmøte;
    Eksempel
    • ta opp kollekt;
    • telle opp kollekten
  2. bønn som presten i høymessen ber fra alteret før første skriftlesning

kollektbønn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bønn som presten i høymessen ber fra alteret før første skriftlesning;

knele

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med kne

Betydning og bruk

  1. bøye ett eller begge knærne
    Eksempel
    • knele ved alteret
  2. gi etter for slitasje eller belastning
    Eksempel
    • batteriet kneler

kne

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kné

Betydning og bruk

  1. ledd mellom lår og legg
    Eksempel
    • få skrubbsår på et kne;
    • ha smerter i kneet;
    • krabbe på hender og knær;
    • være mo i knærne;
    • ligge på kne i gresset
  2. framside av kne (1) og den nedre delen av låret;
    jamfør fang (2)
    Eksempel
    • sitte på kneet til moren
  3. del av bukse som dekker kne (1);
    utposing på buksebein
    Eksempel
    • bukse med hull på kneet;
    • det ble fort knær i de nye buksene mine
  4. i botanikk: ledd på stengel
  5. vinkelbøyd del av noe;
    Eksempel
    • kne på vannrør
  6. krapp sving på fjord, elv, dal og lignende;
    smal bergrygg

Faste uttrykk

  • be på sine knær
    be inntrengende om noe
  • bøye kne for
    • knele for
    • vise underdanighet eller ærbødighet for
  • falle på kne
    knele
    • falle på kne foran alteret
  • i kne
    med minst ett av knærne mot underlaget
    • sige i kne;
    • hun sank i kne
  • ikke nå/rekke til knærne
    ikke kunne måle seg med
    • hun når ikke venninna til knærne når det gjelder stil
  • komme/være på knærne
    bli eller være svært dårlig stilt økonomisk eller psykisk
  • skjelve i knærne
    være redd
  • stå på kne
    ha ett eller begge knærne mot et underlag
  • til knes
    • opp til kneet
      • stå til knes i snø;
      • rekke til knes
    • helt, fullstendig
      • stå til knes i problemer
  • tvinge noen i kne
    presse noen til å gi seg
    • regjeringen er tvunget i kne
  • vann i kneet
    tilstand med unormalt mye leddvann i kneleddet
  • være på knærne etter noen
    være forelsket i noen

falle på kne

Betydning og bruk

Se: kne
Eksempel
  • falle på kne foran alteret

Nynorskordboka 0 oppslagsord