Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 39 oppslagsord

alderdom

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; av alder og -dom

Tyding og bruk

tid da ein er gammal;
høg alder
Døme
  • få ein trygg alderdom;
  • halde seg frisk i alderdomen;
  • det som i ungdom er lært, vert i alderdomen kjært

kommensal

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

organisme som lever i eller på ein vert (4) utan å skade han

gå i klinsj

Tyding og bruk

Sjå: klinsj
  1. om boksarar: kome så tett inn på kvarandre at det ikkje vert rom for fullt slag
  2. i overført tyding: hamne i konflikt med nokon
    Døme
    • gå i klinsj med sin verste fiende;
    • politikarane gjekk i klinsj med lokalbefolkninga

klinsj, clinch

substantiv hankjønn

Uttale

klinsj

Opphav

frå engelsk; samanheng med klinke (3

Tyding og bruk

usemje, konflikt (1) mellom personar eller grupper
Døme
  • gå i klinsj med nokon;
  • skape full klinsj mellom partane

Faste uttrykk

  • gå i klinsj
    • om boksarar: kome så tett inn på kvarandre at det ikkje vert rom for fullt slag
    • i overført tyding: hamne i konflikt med nokon
      • gå i klinsj med sin verste fiende;
      • politikarane gjekk i klinsj med lokalbefolkninga

krovert

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vert i kro (1

etterspel

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. lite teaterstykke som vert spela etter hovudstykket
  2. avsluttande instrumentalmusikk;
    Døme
    • stykket har både førespel, mellomspel og etterspel på piano
  3. ubehageleg framhald
    Døme
    • hendinga fekk eit etterspel i retten;
    • saka vil få eit politisk etterspel

etterløn, etterlønn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. løn (1 som vert utbetalt etter at ein har slutta i ei stilling
    Døme
    • han fekk etterløn i tre månader etter at han slutta
  2. løn som blir utbetalt til etterlatne når ein arbeidstakar døyr

etterrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rett (1 som vert servert etter hovudretten i eit måltid;
Døme
  • etterretten var fruktkompott

hovudlager

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. største, viktigaste lager (1) som sender varer eller liknande til andre lager eller butikkar
    Døme
    • varene vart sende frå hovudlageret i går
  2. minne (1, 4) på datamaskin der data og program vert lagra for køyring

rekning

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt reikning; av rekne

Tyding og bruk

  1. det å rekne
    Døme
    • bokstavrekning;
    • handelsrekning;
    • opprekning;
    • vere flink i rekning;
    • etter gammal rekning
  2. spesifisert og summert oversyn over godtgjersle (med tillegg av ymse slag) som eit firma, ein institusjon eller ein person reknar seg for leverte varer og tenester;
    jamfør faktura og nota
    Døme
    • hotellrekning;
    • straumrekning;
    • betale rekninga;
    • for mi rekningi mitt namn (slik at eg er ansvarleg for betalinga);
    • det får stå for di (eiga) rekningdet har eg ikkje sagt; slik vil ikkje eg seie det;
    • gjere rekning utan vertsjå vert (1)
  3. Døme
    • gjere rekning medrekne med, gå ut frå;
    • ein strek i rekninganoko som går på tvers av planane; eit vonbrot

Faste uttrykk

  • halde rekning med
    følgje (nøye) med i