Avansert søk

207 treff

Nynorskordboka 207 oppslagsord

yrkje, yrke

yrkja, yrka

verb

Opphav

norrønt yrkja, i avlydshøve til verk (2

Tyding og bruk

lage til;
drive (på) med;
verke (for), arbeide (for)
Døme
  • det ættene yrkte i tusen år;
  • yrkje for ei sak

yrke 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør yrk (2

Tyding og bruk

Døme
  • helg og yrke

yrke 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt yrki

Tyding og bruk

arbeid som ein lever av eller er utdanna til;
Døme
  • ho hadde eit interessant yrke;
  • han var lærar av yrke;
  • lære seg eit yrke

yrk 2

adjektiv

Opphav

norrønt yrkr; jamfør vyrk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein yrk dag
  2. brukt som substantiv i inkjekjønn: kvardag, yrkedag
    Døme
    • i dag er det yrkt

Faste uttrykk

  • både yrkt og heilagt
    både kvardag og helg
    • drive på seint og tidleg, yrkt og heilagt

tenesteyrke, tenestyrke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tenesteytande yrke;

terapeut

substantiv hankjønn

Uttale

terapæuˊt eller  terapøi´t

Opphav

frå gresk ‘tenar, pleiar’

Tyding og bruk

person som driv eller har til yrke å drive terapi

teppeleggjar, teppeleggar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har til yrke å leggje teppe

tenesteytande

adjektiv

Tyding og bruk

som tilbyr ein type teneste eller service
Døme
  • jobbe i eit tenesteytande yrke

Faste uttrykk

  • tenesteytande næring
    type næringsverksemd som omfattar mellom anna transport og handel;
    tertiærnæring

tannlege, tannlækjar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person med odontologisk utdanning som har til yrke å arbeide med tannbehandling
Døme
  • utdanne seg til tannlege;
  • få ein time hos tannlegen

fagblad

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tidsskrift for eit særskilt fag eller yrke