Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
214 treff

Nynorskordboka 214 oppslagsord

yrkje, yrke

yrkja, yrka

verb

Opphav

norrønt yrkja, i avlydshøve til verk (2

Tyding og bruk

lage til;
drive (på) med;
verke (for), arbeide (for)
Døme
  • det ættene yrkte i tusen år;
  • yrkje for ei sak
Artikkelside

yrke 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør yrk (2

Tyding og bruk

Døme
  • helg og yrke
Artikkelside

yrke 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt yrki

Tyding og bruk

arbeid som ein lever av eller er utdanna til;
Døme
  • ho hadde eit interessant yrke;
  • han var lærar av yrke;
  • lære seg eit yrke
Artikkelside

yrk 2

adjektiv

Opphav

norrønt yrkr; jamfør vyrk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein yrk dag
  2. brukt som substantiv i inkjekjønn: kvardag, yrkedag
    Døme
    • i dag er det yrkt

Faste uttrykk

  • både yrkt og heilagt
    både kvardag og helg
    • drive på seint og tidleg, yrkt og heilagt
Artikkelside

omsorgsyrke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

yrke der ein yter pleie og hjelp til omsorgstrengande;
Artikkelside

-ar 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -ari; opphavleg frå latin -arius

Tyding og bruk

  1. etterledd brukt til å lage substantiv som nemner yrke eller utøvar;
    i ord som bakar, domar, fiskar og klokkar
  2. etterledd brukt til å lage substantiv som nemner ting, reiskap eller apparat;
    i ord som haldar, spreiar og visar
  3. etterledd brukt til å lage substantiv som er innbyggjarnamn;
    i ord som berlinar og bergensar
  4. etterledd som lagar substantiv av talord;
    i ord som einar, tiar og tolvar
Artikkelside

tømmerfløytar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: person som har som yrke å hjelpe til med å fløyte (4, 2) tømmer til rett destinasjon;
Artikkelside

støypar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har støyping (1) til yrke
Artikkelside

kombinasjonsbruk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør bruk (2

Tyding og bruk

gardsbruk der bonden har eit anna yrke attåt gardsdrifta
Artikkelside

søkje 1, søke 1

søkja, søka

verb

Opphav

norrønt sǿkja

Tyding og bruk

  1. leite etter noko eller nokon som har forsvunne;
    prøve å finne
    Døme
    • søkje etter overlevande;
    • politiet søkjer etter gjerningspersonen;
    • hjelpemannskap har søkt i heile natt
  2. leite etter noko eller nokon som ein har lyst på eller behov for;
    forsøke å skaffe seg
    Døme
    • bedrifta har søkt etter nye tilsette;
    • han søkjer på internett for å finne informasjon
  3. vende seg til nokon for å få hjelp, støtte eller liknande
    Døme
    • søkje hjelp;
    • søkje Gud;
    • guten søkjer trøyst hos faren;
    • ho søkte venskap
    • brukt som adjektiv:
      • ei søkjande sjel
  4. gje seg i veg til;
    ta leia til
    Døme
    • søkje lege;
    • laksen søkjer opp i elvane for å gyte;
    • båtane søkte hamn i uvêret
  5. skriftleg oppmode om å få stilling, stipend eller liknande
    Døme
    • søkje ei stilling;
    • søkje på sommarjobb;
    • søkje stipend;
    • søkje om løyve;
    • han søkjer om å få dekt reiseutgiftene

Faste uttrykk

  • søkje lykka
    gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg;
    jamfør prøve lykka
    • familien søkjer lykka i heimbygda;
    • fotballspelaren søkte lykka i utlandet
  • søkje opp
    leite etter;
    finne fram
    • søkje opp namnet på nettet
  • søkje seg til
    vende seg til for å få studieplass, arbeid eller liknande
    • søkje seg til ein skule nær bustaden;
    • mange søkjer seg til andre yrke
Artikkelside