Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
207 treff

Nynorskordboka 207 oppslagsord

yrkje, yrke

yrkja, yrka

verb

Opphav

norrønt yrkja, i avlydshøve til verk (2

Tyding og bruk

lage til;
drive (på) med;
verke (for), arbeide (for)
Døme
  • det ættene yrkte i tusen år;
  • yrkje for ei sak
Artikkelside

yrke 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør yrk (2

Tyding og bruk

Døme
  • helg og yrke
Artikkelside

yrke 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt yrki

Tyding og bruk

arbeid som ein lever av eller er utdanna til;
Døme
  • ho hadde eit interessant yrke;
  • han var lærar av yrke;
  • lære seg eit yrke
Artikkelside

yrk 2

adjektiv

Opphav

norrønt yrkr; jamfør vyrk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein yrk dag
  2. brukt som substantiv i inkjekjønn: kvardag, yrkedag
    Døme
    • i dag er det yrkt

Faste uttrykk

  • både yrkt og heilagt
    både kvardag og helg
    • drive på seint og tidleg, yrkt og heilagt
Artikkelside

telegrafist

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

om eldre forhold: person som har til yrke å operere ein telegraf (1);
person som sender og tek imot telegram (1)
Artikkelside

teknikar

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av teknikk

Tyding og bruk

  1. fagperson med teknisk utdanning og som gjer dei tekniske delane av eit fag eller yrke;
    jamfør ingeniør
  2. person som utfører noko med stor praktisk dugleik
    Døme
    • som fotballspelar er han ein glimrande teknikar
Artikkelside

stand 3

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå tysk; same opphav som stand (1

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: kvar av de sosiale gruppene samfunnet i mellomalder var delte inn i
    Døme
    • presteskapet, adelen, borgarane og bøndene var dei fire stendene i mellomaldersamfunnet;
    • kvar stand hadde sine plikter og rettar
  2. etterledd som karakteriserer yrke;
Artikkelside

tenesteyrke, tenestyrke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tenesteytande yrke;
Artikkelside

terapeut

substantiv hankjønn

Uttale

terapæuˊt eller  terapøi´t

Opphav

frå gresk ‘tenar, pleiar’

Tyding og bruk

person som driv eller har til yrke å drive terapi
Artikkelside

teppeleggjar, teppeleggar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har til yrke å leggje teppe
Artikkelside