Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

vrakgods

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • dei fann vrakgods etter forliset

land 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt land

Tyding og bruk

  1. del av jordoverflata som ikkje er dekt av vatn
    Døme
    • tørt land;
    • båten la frå land;
    • dra båten på land;
    • ro til land;
    • inne ved land
  2. geografisk og politisk eining;
    rike, stat
    Døme
    • her i landet;
    • dei afrikanske landa;
    • rike land;
    • land og folk
  3. grisgrendt område;
    landsbygd;
    til skilnad frå by (1, 1)
    Døme
    • bu på landet;
    • flytte frå landet til byen;
    • gjensidig forståing mellom by og land
  4. dyrka jordstykke eller mark;
    jordeigedom
    Døme
    • dei busette seg og rydda nytt land
  5. jordbotn, grunn (1, 1);
    terreng, lende;
    område
    Døme
    • fruktbart land
  6. førestelt eller abstrakt stad eller tilstand
    Døme
    • barndomens land

Faste uttrykk

  • bryte/erobre/vinne nytt land
    gjere noko som ikkje er gjort før, til dømes innan kunst eller vitskap
  • den må du lenger ut på landet med
    dette får du meg ikkje til å tru
  • gudsord frå landet
    naiv, urøynd person
  • gå i land
    slutte som sjømann
  • gå på land
  • hale/dra i land
    få i stand til sist;
    berge
    • hale i land sigeren;
    • dei drog prosjektet i land
  • her til lands
    her i landet
  • i land
    • på landjorda
      • ta arbeid i land etter nokre år til sjøs
    • opp på eller inn til land
      • hoppe i land frå båten;
      • vrakgods som driv i land
  • land og strand
    indre og ytre strok;
    mange stader;
    heile landet
    • fare land og strand rundt
  • på land
    på landjorda
    • forsøpling både i havet og på land
  • ro seg i land
    kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
  • sjå land
    sjå enden på eit langvarig arbeid eller liknande
  • ta land
    om båt: nå stranda
  • til lands
    • inn til land;
      i land (2)
      • kome seg til lands
    • på landjorda;
      på land
      • trafikken til lands, til sjøs og i lufta
  • vite kvar landet ligg
    skjøne den aktuelle situasjonen

i land

Tyding og bruk

Sjå: land
  1. på landjorda
    Døme
    • ta arbeid i land etter nokre år til sjøs
  2. opp på eller inn til land
    Døme
    • hoppe i land frå båten;
    • vrakgods som driv i land

vrakfisk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. (tropisk) piggfinnefisk i havåborfamilien, som ofte finst i nærleiken av vrakgods og flytande avfall;
    Polyprion americanus
  2. vraka fisk

skylje

skylja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med skol

Tyding og bruk

  1. reinse i eller med vatn
    Døme
    • skylje (opp) klede;
    • skylje sand og skit av trappa;
    • skylje av hendene
  2. Døme
    • regnet skylde ned ute;
    • sjøen skylde over rekkja;
    • skylje i seg el. ned kaffi, ølsetje til livs i store mengder;
    • skylje ned tablettane med vatnsvelgje
  3. føre, rive med seg
    Døme
    • bølgjene skylde ein mann over bord;
    • vrakgods var skylt i land

skipsrak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. rak (2, 2), vrakgods av skip

rekster

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt rekstr; av reke (3

Tyding og bruk

  1. (krøter)stig, (krøter)gonge, buferdsveg
  2. reking, flakking
    Døme
    • rekster av dyr langs tjørna

rak 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av reke (3

Tyding og bruk

  1. det å reke;
    Døme
    • kome på rak

avrak

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør rak (2

Tyding og bruk

  1. kassert, ubrukande ting;
    Døme
    • avrak og skrap
  2. duglaus, lite vørd person
    Døme
    • eit forfylla avrak;
    • i byane samlast mykje avrak