Avansert søk

729 treff

Nynorskordboka 729 oppslagsord

vilje 2

vilja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vilja

Tyding og bruk

i tyding 1 sjølvstendig v, i tyding 2–5 hjelpev:
  1. ynskje, ha hug til;
    krevje (med underforstått infinitiv)
    Døme
    • korkje kunne eller vilje
    • ordtøke:
      • korleis du vil, vil eg tvert imot;
      • folket vil fridom;
      • ho ville at du skulle kome;
      • at nokon vil seg så vondt!
      • kva vil du her?
      • vilje nokon til livs;
      • vilje av garde, heim, ut;
      • vilje forbi;
      • vilje fram i verda
    • perfektum partisipp:
      • det var vilja verk;
      • vilja drapviljedrap
  2. med infinitiv etter: ynskje, ha hug til, krevje
    Døme
    • eg vil ha mat;
    • alltid vilje vere best;
    • kva vil du gjere no?
    • eg vil i det lengste tru det
    • om ting:
      • klokka vil ikkje gå
  3. om (fram)tid: kome til å (bli eller gjere noko)
    Døme
    • det vil snart syne seg;
    • dei gamle utgåvene vil ikkje kunne brukast i lag med den nye;
    • dei vil eingong angre det
  4. i preteritum om tenkte tilfelle:
    Døme
    • det ville vere godt om han kom;
    • kva ville du (ha) gjort?
    • i ynskjande utrop:
      • gjev dei ville reise!
  5. med avbleikt tyding
    Døme
    • det vil helst gå godt;
    • eg vil tru at du kjem;
    • det vil seiesjå seie

skikkeleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skikkelege folk
    • brukt som adverb:
      • fare skikkeleg åt
  2. som det skal vere;
    god eller stor nok
    Døme
    • ein skikkeleg gard;
    • få skikkeleg løn
  3. brukt som adverb: veldig, særs
    Døme
    • ein skikkeleg bra innsats;
    • dette vil gå skikkeleg gale

fisk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fiskr

Tyding og bruk

  1. virveldyr som lever i vatn og pustar med gjeller
    Døme
    • få mykje fisk;
    • haiane høyrer til fiskane
  2. matvare av fisk (1, 1)
    Døme
    • kokt fisk;
    • ha fisk til middag
  3. Døme
    • auren er raud i fisken
  4. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Fiskane (mellom den 19. februar og 20. mars)
    Døme
    • ho er fisk

Faste uttrykk

  • falle i fisk
    mislykkast
  • fast i fisken
    • spenstig, stø
      • bilen er stramt sett opp og fast i fisken
    • som ikkje gjev etter for press
      • han må vere tydeleg på kva han vil, vere fast i fisken
  • frisk som ein fisk
    heilt frisk
  • kald fisk
    hard og omsynslaus person
  • korkje fugl eller fisk
    korkje det eine eller det andre
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • ta for god fisk
    godta som godt nok
  • trivast som fisken i vatnet
    vere i sitt rette element;
    ha det bra

tryne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt trýni

Tyding og bruk

  1. langstrekt snute på visse dyr
    Døme
    • grisen stikk trynet i søla
  2. Døme
    • bli kvit i trynet;
    • få eit slag midt i trynet;
    • eg vil ikkje sjå trynet på ho

Faste uttrykk

  • gå på trynet
  • heilt på trynet
    svært dumt eller dårleg;
    bak mål, idiotisk
    • vedtaket er heilt på trynet
  • ikkje tole trynet på
    ikkje fordra;
    mislike, avsky (2
    • slike folk toler eg ikkje trynet på
  • slag i trynet
    uventa uhell eller nederlag
    • forslaget er eit slag i trynet for bønder over heile landet
  • tøff i trynet
    med sjølvsikker framtoning;
    eplekjekk
    • dei var ikkje like tøffe i trynet etter tapet

fri teknikk

Tyding og bruk

konkurranse i langrenn der deltakarane kan velje om dei vil skøyte (6, 2) eller bruke klassisk stil;
Sjå: teknikk

teljing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å telje (1) førekomsten av noko
    Døme
    • dei avslutta teljinga av røyster;
    • teljing av sildemåsar
  2. i boksing: det at domaren tel til ti etter at ein boksar er slått i golvet, for å sjå om hen vil reise seg og fortsetje eller tape kampen

Faste uttrykk

  • gå ned for teljing
    • bli slått ut av funksjon;
      gå særs dårleg for
      • laget gjekk ned for teljing i andre omgang;
      • nettsida gjekk ned for full teljing
    • bli særs sjuk;
      bli skadd
      • ho gjekk ned for teljing med influensa;
      • midtstopparen fekk ein ball i ansiktet og gjekk ned for full teljing
  • halde teljing
    telje noko;
    halde oversikt over
    • han heldt teljing med kven som kom og gjekk
  • kome ut av teljinga
    gløyme kva for tal ein er komen til når ein tel eller reknar (på grunn av avbrytingar eller liknande);
    miste oversikta;
    miste teljinga
  • miste teljinga
    gløyme kva for tal ein er komen til når ein tel eller reknar (på grunn av avbrytingar eller liknande);
    miste oversikta;
    kome ut av teljinga
  • nede for teljing
    • ute av funksjon;
      ute av verksemd
      • datasystema er nede for teljing;
      • partiet ligg nede for teljing
    • sjuk
      • eg var nede for teljing med spysjuka
  • ta teljing
    • bli slått i bakken så hardt at ein blir liggjande;
      jamfør teljing (2)
      • spelaren tok teljing etter å ha blitt sparka i andletet
    • ta ein liten pause
      • spelaren tok teljing for å knyte skoa

teksturere

teksturera

verb

Tyding og bruk

  1. lage ei meir følbar eller synleg form eller mønster på ei overflate
    Døme
    • naturbileta vil sjå meir levande ut på teksturert papir
  2. gje (særleg syntetiske) tekstilfibrar ei krøllete eller krusete form, slik at ein kan få til tøyeleg og varmt garn
    Døme
    • garnet er teksturert

teknikk

substantiv hankjønn

Uttale

teknikˊk

Opphav

gjennom fransk og tysk; frå gresk av tekhne ‘kunst, dugleik’

Tyding og bruk

  1. måte å gå fram på når ein skal lage noko eller få maskinar og apparat til å verke;
    framgangsmåte, arbeidsmetode
    Døme
    • utvikle ein ny teknikk;
    • den moderne teknikken
  2. praktisk dugleik eller framgangsmåte i handverk, kunst, sport eller liknande;
    handlag, dugleik, grep (4)
    Døme
    • lære ein ny teknikk;
    • fiolinisten hadde ein blendande teknikk

Faste uttrykk

  • fri teknikk
    konkurranse i langrenn der deltakarane kan velje om dei vil skøyte (6, 2) eller bruke klassisk stil

boshaug, bosshaug

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. (større) haug med bos (1);
    lagringsplass for bos;
  2. i overført tyding: stad for idear, førestillingar, planar og liknande ein vil eller bør kvitte seg med;

søppeldyngje, søppeldynge

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. (større) dyngje (1, 1) med søppel;
    lagringsplass for søppel;
    Døme
    • dei køyrde dei gamle stolane på søppeldyngja
  2. i overført tyding: stad for idear, førestillingar eller planar ein vil eller bør kvitte seg med;
    Døme
    • forvaltingsplanen havna på søppeldyngja;
    • desse ideane høyrer heime på søppeldyngja