Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
119 treff

Nynorskordboka 119 oppslagsord

vev 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vefr; jamfør veve

Tyding og bruk

  1. reiskap eller maskin til å veve med;
    Døme
    • ho sat i veven
  2. trådar som er opplagd til veving;
    Døme
    • setje opp ein vev
  3. vove stoff;
    vevnad
  4. måte noko er vove på
    Døme
    • tøyet er tett i veven
  5. Døme
    • veven til kingelen
  6. Døme
    • trekrona er ein vev av greiner
  7. i overført tyding: noko som er samansett
    Døme
    • ein vev av draumar
Artikkelside

vev 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som vev (1

Tyding og bruk

samling av celler med einsarta bygnad og funksjon
Døme
  • bindevev, muskelvev og nervevev er døme på vev i kroppen
Artikkelside

vev 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som vev (1

Tyding og bruk

tøys, tull, tøv;
jamfør pølsevev
Artikkelside

veve

veva

verb
kløyvd infinitiv: veva

Opphav

norrønt vefa

Tyding og bruk

  1. slå renning (2 og innslag (3) i ein vev (1, 2) saman til tøy
    Døme
    • sitje og veve;
    • ho vov eit teppe
  2. i overført tyding: blande, involvere
    Døme
    • veve seg inn i eit tankespinn
  3. prate tull;
    tulle, tøve
    Døme
    • veve i hop ei historie

Faste uttrykk

  • veve saman
    blande
    • veve sammen liv og miljø
  • veve seg
    flette eller vase seg i hop
    • taumen vov seg inn i krattet
Artikkelside

parenkym

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk para- og enkhyma; jamfør para-

Tyding og bruk

  1. hos dyr: væskerikt cellevev i indre organ, til dømes i lever, lunger, milt eller nyrer
  2. hos planter: vev av levande, mjuke celler, til dømes i stenglar og blad;
Artikkelside

grunnvev

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør vev (2

Tyding og bruk

cellevev som utgjer hovuddelen av ei plante;
Artikkelside

fetje 2

fetja

verb
kløyvd infinitiv: fetja

Opphav

norrønt fitja

Tyding og bruk

  1. dele garnhespe i fetjer; jamfør fetje (1, 1)
  2. binde i lykkjer eller sløyfer;
    binde opp;
    Døme
    • fetje opp ein vev;
    • fetje fiskegarn – hespe opp til lagring
Artikkelside

varpe

varpa

verb

Opphav

norrønt varpa ‘kaste’; jamfør verpe (2

Tyding og bruk

  1. fiske med not
  2. lage renning (2 i vev
  3. forhale eit fartøy ved å stramme inn ei trosse som er bunden til eit anker som er plassert ute i sjøen, til dømes for å få fartøyet av ei grunne
  4. flytte fløytingstømmer ved hjelp av varpebåt
Artikkelside

varp

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt varp; same opphav som verpe (2

Tyding og bruk

  1. kast (3) med garn eller not
    Døme
    • gjere fleire varp med nota
  2. i overført tyding: heldig handling;
    Døme
    • gjere eit verkeleg varp på salet;
    • litt av eit varp for tollarane
  3. Døme
    • ein vevnad med ulike garn i veft og varp
  4. trosse som ein festar til land eller eit fast punkt i sjøen og forhaler eit fartøy med
Artikkelside

vekstlag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i botanikk: vev hos planter som gjev celledeling og dermed vekst;
Artikkelside