Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

vett 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vættr

Tyding og bruk

kvinneleg vette, hulder
Artikkelside

vit, vett 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vit; av vite

Tyding og bruk

  1. (praktisk) forstand, skjøn;
    Døme
    • få vit;
    • ha godt vit;
    • snakke som ein har vit til – oftast: seie (noko) tankelaust;
    • bruke vitet;
    • ta til vitet;
    • skremme vitet av nokon;
    • det leita på vitet
  2. fullt medvit; til skilnad frå uvit

Faste uttrykk

  • gå frå vitet
    bli galen
  • utor von og vit
    meiningslaust
Artikkelside

cand.med.vet.

substantiv hankjønn

Uttale

kann(d) medd vett

Opphav

forkorting for latin candidata eller candidatus medicinae veterinariae

Tyding og bruk

(tittel for) person med høgare grads eksamen i veterinærmedisin
Artikkelside

vætt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vætt, vett, vétt; av vege (2

Tyding og bruk

gammal vekteining (for korn, mjøl og andre tyngre varer) som varierte frå om lag 37 til om lag 111 kilogram
Døme
  • 1 vætt = 3 våger = 9 bismarpund
Artikkelside

vette

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vett (1

Tyding og bruk

overnaturleg skapnad eller ånd som held til nær menneska eller ute i naturen
Døme
  • godvette;
  • uvette;
  • vassvette
Artikkelside