Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
5
oppslagsord
vett
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vættr
Tyding og bruk
kvinneleg vette, hulder
Artikkelside
vit
,
vett
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vit
;
av
vite
Tyding og bruk
tenkjeevne
;
(praktisk) forstand, skjøn
;
klokskap
,
omtanke
Døme
få
vit
;
ha godt
vit
;
snakke som ein har
vit
til
–
oftast: seie (noko) tankelaust
;
bruke
vitet
;
ta til
vitet
;
skremme
vitet
av nokon
;
det leita på
vitet
som etterledd i
til dømes
bondevit
flogvit
næringsvit
samvit
sjøvit
fullt medvit; til skilnad frå
uvit
Faste uttrykk
gå frå vitet
bli galen
utor von og vit
meiningslaust
Artikkelside
cand.med.vet.
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
kann(d) medd vett
Opphav
forkorting for
latin
candidata
eller
candidatus medicinae veterinariae
Tyding og bruk
(tittel for) person med høgare grads eksamen i veterinærmedisin
Artikkelside
vætt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vætt, vett, vétt
;
av
vege
(
2
II)
Tyding og bruk
gammal vekteining (for korn, mjøl og andre tyngre varer) som varierte frå om lag 37 til om lag 111
kilogram
Døme
1 vætt = 3 våger = 9 bismarpund
Artikkelside
vette
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
vett
(
1
I)
Tyding og bruk
overnaturleg skapnad
eller
ånd som held til nær menneska
eller
ute i naturen
Døme
godvette
;
uvette
;
vassvette
Artikkelside