Avansert søk

5109 treff

Nynorskordboka 5109 oppslagsord

vere 3

vera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vera

Tyding og bruk

  1. finnast, eksistere;
    om person: leve
    Døme
    • det er ikkje meir mat i kjøleskapet;
    • det var ein gong ein konge;
    • hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss;
    • han er ikkje meir
  2. halde til på ein stad;
    opphalde seg;
    kome
    Døme
    • ha ein stad å vere;
    • dei var i utlandet;
    • bli verande lenge på ein stad;
    • eg skal vere der heile dagen;
    • sommaren er her;
    • vere ute ein augeblink;
    • dei har vore på tur;
    • eg er straks attende;
    • han var nettopp innom
  3. gå føre seg;
    hende
    Døme
    • møtet er i neste veke;
    • fredag i veka som var
  4. stå i ein viss situasjon eller tilstand, på eit visst nivå, steg eller liknande
    Døme
    • vere saman om noko;
    • ho var i femtiårsalderen;
    • kvar er du i arbeidet?
  5. (opphavleg) høyre heime;
    kome frå
    Døme
    • eg er frå Moss;
    • hytta var frå sekstitalet
  6. bli i same posisjon eller tilstand over ei viss tid;
    ikkje bli rørt eller gjort noko med
    Døme
    • det kan vere til i morgon;
    • la dei vere i fred!
  7. fare fram;
    stelle seg
    Døme
    • ein god måte å vere på;
    • korleis er det med deg?
    • det er som eg seier;
    • vere for ei sak;
    • vere imot eit framlegg;
    • vere med på noko;
    • ver så snill!
    • brukt i konjunktiv (1)
      • ulike arrangement, det vere seg slektsstemne, seminar eller framsyningar
  8. vilje seie;
    føre med seg
    Døme
    • ho har alltid visst kva arbeid er
  9. brukt i uttrykk med gjenteke subjekt, for å framheve ei vanleg førestilling knytt til dette ordet
    Døme
    • eit ord er eit ord;
    • ein amerikanar er ein amerikanar
  10. brukt som kopula: kunne bli klassifisert eller omtalt som
    Døme
    • vere eit barn;
    • dei var arbeidarar;
    • han var flygar;
    • vere fleire om noko;
    • vere frisk;
    • ho var på gråten;
    • dei var heldige;
    • kjolen er raud;
    • det var god kaffi!
    • tråden var av ull;
    • klokka er fem;
    • vindauget er ope;
    • straumen er på
  11. brukt i setning med ‘det’ som formelt subjekt (presenteringssetning)
    Døme
    • det var Alf som sa det;
    • det er torsk som er best;
    • kva er det som står på?
    • det er i morgon han kjem
  12. brukt som hjelpeverb (i presens eller preteritum perfektum) ved intransitive verb som uttrykkjer rørsle eller overgang til ein ny stad eller tilstand;
    jamfør ha (2, 13)
    Døme
    • dei var komne;
    • ho er vakna;
    • han er vorten bonde
  13. brukt som hjelpeverb i passiv
    Døme
    • ho er nemnd;
    • dei er sett;
    • det var laga i går

Faste uttrykk

  • har vore
    etter substantiv eller namn: tidlegare;
    som var;
    forkorta h.v.
    • statsråd har vore;
    • stortingspresident har vore
  • la vere
    ikkje bry seg om;
    halde seg unna;
    avstå frå
    • eg klarer ikkje å la vere;
    • dei lét vere å reise
  • vere eller ikkje vere
    • eksistere eller ikkje eksistere;
      overleve eller ikkje
      • forhandlingane var eit spørsmål om å vere eller ikkje vere for bøndene
    • brukt substantivisk: det å eksistere eller ikkje eksistere;
      livsviktig sak;
      liv eller død
      • skulen var eit vere eller ikkje vere for bygda deira
  • vere til
    finnast, eksistere
  • vere ved

vêre, vere 4

vêra, vera

verb

Opphav

norrønt viðra; samanheng med vêr (2

Tyding og bruk

  1. få teven av;
    Døme
    • elgen vera mot vinden;
    • hunden vera viltet
  2. i overført tyding: ane (2, føresjå
    Døme
    • vere sensasjon

vere 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vera; jamfør vere (3

Tyding og bruk

det å vere på ein stad;
Døme
  • det vart ei lang vere

vere 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med vorte

Tyding og bruk

  1. åme av brems (1
  2. knort i huda av vere (2, 1)

vere seint ute

Tyding og bruk

vere (for) sein til noko;
vere forseinka;
Sjå: ute
Døme
  • vere seint ute med julegåvene;
  • han var altfor seint ute og slapp ikkje inn på stadion

vere ute med nokon

Tyding og bruk

ikkje vere håp om redning;
vere fortapt;
Sjå: ute
Døme
  • båten kantrar, det er ute med oss!

ute av spel

Tyding og bruk

ikkje kunne delta i noko;
ikkje vere aktivt med på noko;
Sjå: ute
Døme
  • han har brote foten og er ute av spel fram til jul

utbrentheit, utbrendheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tilstand der ein er tappa for energi til dømes frå høgt arbeidspress og andre stressfaktorar;
det å vere utbrend (2)

strandløve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

person som elskar å vere på stranda og gjerne likar å vise seg fram
Døme
  • unge, solbrune strandløver som spradar rundt;
  • strandløvene må hugse solkrem

vere utanfor

Tyding og bruk

vere trøytt og uopplagd;
vere nedfor, i ulag eller deprimert;
Sjå: utanfor