Avansert søk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

velt

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

det å velte (, 1);

velting

Døme

knekkje armen i ein velt på sykkel

- bilvelt
- kanovelt

velte 3

velta

verb

Opphav

norrønt velta; av velte (

Tyding og bruk

rulle noko eller nokon over ende;
få til å velte (2;
dytte (1, 1), tippe (3, 2), vippe (3, 4), bikke (1)
Døme
- velte storstein or åkeren;
- grisen velte seg i gjørma;
- ho heldt på å velte eit glas;
- stolen låg velt;
- ho velte seg over på sida
falle eller rulle (2, 1) over ende;
velte (2, 1)
Døme
- bilen velte over ende;
- treet velte over vegen;
- bølgjene velte inn mot stranda
kome fram i stor mengd;
strøyme (1, 2), velte (2, 2), velle (2)
Døme
- røyken velte fram;
- snøen berre velte ned;
- ei vond kjensle velte opp i meg;
- lyset velter inn i rommet gjennom dei store vindauga
skyve over på
Døme
- finne nokon å velte skulda over på;
- ho velta ansvaret over på dårlege tider
få til å mislykkast;
spolere
Døme
- velte ei regjering;
- velte spelet til nokon

Faste uttrykk

velte seg i
sitje med eller nytte rikeleg av
velte seg i pengar og rikdom;
på hotellet kan ein velte seg i luksus

velte 2

velta

verb

Opphav

norrønt velta

Tyding og bruk

falle eller rulle (2, 1) over ende;
kante (1), velte (3, 2)
Døme
- kua valt i bratta;
- steinane valt kant i kant nedover lia
kome fram i stor mengd;
strøyme (1, 2), velle (1), velte (3, 3)
Døme
- røyken velt fram;
- snøen berre valt ned;
- ei ekkel kjensle valt opp i meg

kanovelt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

velt med kano

bilvelt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

velt med bil

Døme

to skadde etter bilvelt

baus 1

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

noko som gøyser eller velt fram;

framrusing, framvelting