Avansert søk

3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

velsigne

velsigna

verb

Tyding og bruk

  1. ynskje signing over
    Døme
    • pinsevenene døyper ikkje, men velsignar barna
    • i ritual:
      • Herren velsigne deg og vare deg!
  2. om Gud: gje framgang, lykke
    Døme
    • Gud velsigne deg for at du kom
  3. Døme
    • eg kan ikkje nok få velsigne deg for hjelpa;
    • ho bad og velsigna
  4. i perfektum partisipp: herleg, velgjerande
    Døme
    • ei velsigna stund;
    • eit velsigna vêr
    • som adverb:
      • vere velsigna fri for nykkar

benediksjon

substantiv hankjønn

Uttale

benediksjoˊn

Opphav

av latin benedicere ‘velsigne’

Tyding og bruk

om romersk-katolske forhold: høgtidsam (bøn om) velsigning

velsigning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å velsigne;
    Guds nåde;
    (gammaltestamentleg) formular som uttrykkjer ynske om Guds omsorg og nåde, motsett forbanning (1)
    Døme
    • lyse velsigninga over kyrkjelyden;
    • ta imot velsigninga
  2. Døme
    • de har mi velsigning når det gjeld dette tiltaket
    • lykke
      • det er ikkje noko velsigning med slikt
    • ofte ironisk:
      • den velsigninga som bilen er