Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
112 treff
Nynorskordboka
112
oppslagsord
veik
1
I
,
veike
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
tråd eller strimmel av tvinna
eller
vove garn som syg opp brennstoff i
stearinlys
eller liknande
og brenn med klar flamme
Artikkelside
veik
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
veikr
;
samanheng
med
vike
(
1
I)
Tyding og bruk
som ikkje har fysisk styrke
;
kraftlaus
(1)
,
svak
(1)
;
sjukleg
(1)
,
skrøpeleg
(2)
Døme
veik i armane
;
ha ein veik rygg
;
vere veik og sjukleg
som manglar makt eller autoritet
;
ettergjevande
(2)
,
unnfallande
Døme
ei veik regjering
;
ha ein veik karakter
;
han vart for veik i innspurten
lite dugande
;
dårleg
Døme
eit veikt punkt i framstillinga
utan styrke
;
utvatna
;
tynn
(3)
,
svak
(5)
Døme
veik lukt
;
veik kaffi
Artikkelside
veikje
2
II
,
veike
3
III
veikja, veika
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
veikja
‘bøye’
Tyding og bruk
gjere
veik
(
2
II
, 1)
eller veikare
;
miste kraft
Døme
sjukdom
veikjer
kroppen
;
dei tvilsame døma
veikte
framstillinga
Artikkelside
vike
1
I
vika
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
víka
,
víkja
Tyding og bruk
dra seg bort frå
;
flytte seg til sides eller attende
Døme
fienden vik attende
;
vike av frå kursen
;
blikket hennar veik til sides
;
sjå på noko utan å vike med blikket
fjerne seg til føremon for noko anna
;
gje bort,
overlate
(3)
,
avstå
(2)
Døme
vike plassen som leiar
;
solskinet fekk vike for regn og ruskevêr
;
eg lyt vike for å sleppe til andre
;
andre omsyn måtte vike for kortsiktig avkastning
;
den koselege gata måtte vike for store kontorbygg
;
dagen måtte vike for natt
ikkje handle eller vere i tråd med noko
;
unnlate å følgje opp eller ta tak i noko
Døme
vike frå ansvaret sitt
;
bli tvinga til å vike frå eigne prinsipp
;
boka vik unna det verkelege spørsmålet
ikkje kome i vegen for
;
stanse og vente på
;
jamfør
vikeplikt
Døme
ein må vike for ambulansen
;
her må bilar vike for syklistar
;
normalt skal ein vike for trafikk frå høgre
;
motorbåtar skal vike for seilskuter
gje etter for
;
bøye av
Døme
vike for lova
;
til slutt måtte ho vike av for presset
;
eg vik ikkje ein millimeter
Faste uttrykk
på vikande front
i ferd med å gje opp, gje etter
eller liknande
;
på defensiven
Artikkelside
ikkje fire/vike ein tomme
Tyding og bruk
stå fast på standpunktet sitt
;
Sjå:
fire
,
tomme
,
vike
Døme
kommunen firer ikkje ein tomme på krava
;
dei var standhaftige og veik ikkje ein tomme
Artikkelside
tomme
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
tomme
(
2
II)
;
eigenleg
tommel
Tyding og bruk
eldre norsk lengdemål
Døme
ein tomme er 2,615 cm
;
det går tolv tommar på ein fot
engelsk lengdemål
Døme
ein engelsk tomme er 2,54 cm
Faste uttrykk
ikkje fire/vike ein tomme
stå fast på standpunktet sitt
kommunen firer ikkje ein tomme på krava
;
dei var standhaftige og veik ikkje ein tomme
Artikkelside
tusseladd
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ynkeleg og veik person
;
pusling
(
3
III)
,
stakkar
(1)
Døme
ein gammal tusseladd
uverksam eller ineffektiv person
Døme
regjeringa er full av tusseladdar
Artikkelside
tusk
2
II
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
tuske
(
3
III
, 1)
;
veik, skraslande lyd
Døme
høyre tusk i lynget
ståk
,
uro
;
leik
,
gaman
;
(løyndomsfullt) hopehav eller følgje mellom gut og jente
Døme
det er litt tusk mellom dei
Artikkelside
til
3
III
preposisjon
Opphav
norrønt
til
Tyding og bruk
brukt til å uttrykkje mål eller sluttpunkt for ei rørsle
Døme
ho køyrde ungane til skulen
;
dei reiste til Arendal
;
du må gå til dokteren
;
han følgde henne til døra
;
dei drog frå stad til stad
;
han spelte ballen til spissen
brukt som
adverb
:
folk strøymde til
;
mange kom til for å hjelpe
brukt om rørsle i ei viss retning eller det å vende mot noko eller nokon
Døme
ta av til høgre ved det gule huset
;
dei veik til sides
;
eg vakna til ein ny dag
;
dei synte til ei tidlegare sak
;
ho smilte til kollegaen
;
han snudde ryggen til dei
;
huset har utsyn til sjøen
;
brått stod vi andlet til andlet
brukt til å uttrykkje overgang til noko nytt
Døme
vinden auka frå liten kuling til full storm
;
han vil bli til noko stort
;
dei såg teikn til betring
;
trollet vart til stein
brukt som adverb:
pasienten frisknar til
;
isen frys til
brukt for å uttrykkje tilstand
Døme
kontoret står til rådvelde
;
huset er til leige
;
mange var til stades
brukt som adverb:
det står bra til med henne
;
dei held til i kjellaren
brukt for å uttrykkje eit intervall
Døme
han arbeidde frå sju til tre
;
det kostar frå fem til ti tusen
;
vi har budd her frå 2013 til i dag
;
kontoret er ope frå ti til to
;
reisa tek to til tre timar
;
deltakarane er frå åtte til tolv år
brukt for å uttrykkje grense for noko
Døme
åkeren når ned til elva
;
eg stod i vatn til knea
;
eg vil bli hos deg til døden skil oss
brukt om tid og tidspunkt
Døme
alt til si tid
;
vi blir ferdige til våren
;
dei flyttar inn til jul
;
kan du vente til seinare?
dei møttest til same tid kvar dag
;
eg skjønar meg ikkje på ungdomen no til dags
;
slik har det vore til alle tider
brukt for å uttrykkje føremål
Døme
ho fekk boka til gjennomsyn
;
eg treng ein reiskap til å grave med
;
vi kledde oss til fest
;
har du pengar til taxi?
dei ordna alt til eigen fordel
brukt for å uttrykkje evne, høve eller utveg
Døme
kommoden har ein skuff til å låse
;
er du i form til å sykle?
brukt for å uttrykkje årsak
Døme
episoden var opphav til mykje krangling
;
han hadde god grunn til å gråte
;
ho var til stor glede for foreldra
brukt for å uttrykkje samband
Døme
eg høyrer til her
;
eleven knytte seg til læraren
;
ho er veldig bunden til bestemora
;
vi drikk vatn til maten
;
han blir rekna til familien
;
det ligg til slekta
brukt for å uttrykkje samanlikning
Døme
du er ikkje gammal nok til å vere med
;
jakka er for god til å kaste
;
ho er klok til å vere så lita
brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve
Døme
har du nøkkelen til huset?
ho er mor til jenta
;
det er hunden til naboen
Døme
han ligg til sengs med influensa
;
no må de setje dykk til bords
;
det kom framande til gards
;
vi reiser til fjells i helga
;
vi har hytta til låns
;
bilen er til sals
;
eg har løn til gode
;
heldigvis kom dei til rette
;
flekken kom til syne i dagslys
Faste uttrykk
få til
greie, lykkast med, oppnå
får du til reknestykka?
sleppe til
få plass
;
få vere med
han slepp ikkje til på kjøkenet
slumpe til
hende tilfeldig
ein tidlegare kjærast ho slumpa til å møte att
slå til
gje noko eller nokon eit slag
ho slo til han
gripe (hardt) inn
;
gå til aksjon
ranarar slo til mot kiosken i natt
hende plutseleg
;
inntreffe
det slo til med rekordvarme i helga
gjere noko på ein (uventa) flott måte
bassisten slo til med glitrande spel
akseptere eit tilbod
;
godta, seie ja
vi slo til og kjøpte båten
gå i oppfylling
;
bli som venta
spådomane har slått til
gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
avlinga slo til i år
ta til
byrje
det tok til å mørkne
vere til
finnast, eksistere
reglane er til for at vi skal følje dei
;
frukten var berre til pynt
;
gleda over berre å vere til
vise til
peike på
;
gje opp (som kjelde
eller liknande
)
dei viste til særs gode resultat
;
han viser til statistikk
Artikkelside
vaie
vaia
verb
Vis bøying
Opphav
frå
nederlandsk
‘flagre, blåse’
;
samanheng
med
vind
(
1
I)
Tyding og bruk
svinge att og fram
Døme
flagga vaiar over heile byen
;
blada vaia lett i veik vind
brukt som adjektiv:
vaiande faner
;
vaiande tre
Artikkelside
1
2
3
…
12
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100