Avansert søk

Vanleg søk

Nynorskordboka 7 oppslagsord

vegre

vegra

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med norrønt vega ‘kjempe, drepe’

Tyding og bruk

i uttrykk

Døme

vegre seg for å be om hjelp;
vegre seg for å bli formann

Faste uttrykk

vegre seg for
kvi seg for; setje seg imot; nekte, avslå

Artikkelside

vegre seg for

Tyding og bruk

kvi seg for; setje seg imot; nekte, avslå;

Sjå: vegre

Artikkelside

betakke seg

Tyding og bruk

vegre seg;

seie nei (takk);

Sjå: betakke

Døme

betakke seg for noko

Artikkelside

betakke

betakka

verb

Uttale

betakˊke

Opphav

frå bokmål; av tysk (sich) bedanken

Faste uttrykk

betakke seg
vegre seg;
seie nei (takk)
betakke seg for noko

Artikkelside

uvegerleg

adverb

Opphav

etter tysk unweigerlich; av vegre eigenleg ‘som ein ikkje kan vegre seg mot’

Tyding og bruk

som ei klar følgje;

heilt klart, absolutt, nødvendigvis

Døme

inflasjonen fører uvegerleg til meir arbeidsløyse

Artikkelside

vegring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vegre seg

Døme

ta på seg vervet etter lang vegring

Artikkelside

unnslå

verb

Opphav

frå lågtysk eigenleg ‘slå laus’

Tyding og bruk

refleksivt: seie nei, vegre seg, avslå, be seg fri

Døme

ho ville ikkje unnslå seg da ho vart beden om det

Artikkelside