Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 40 oppslagsord

vege 1

vega

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av veg

Tyding og bruk

  1. lage, brøyte veg (i snø)
    Døme
    • vege veg
  2. gjere rom, sleppe nokon fram
Artikkelside

vege 2

vega

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vega

Tyding og bruk

  1. fastsetje, finne ut vekta av
    Døme
    • helsesystera veg og måler høgda på alle skulebarna;
    • vege slaktet;
    • vege seg;
    • vege opp 5 kg poteter
    • i overført tyding:
      • vege fleire omsyn mot kvarandre
  2. ha ei viss vekt, tyngd
    Døme
    • pakka veg 2 kg;
    • vege over 70 kg
      • hennar meining veg tungt;
      • alle føremonene veg opp denne ulempa
  3. lyfte, heve med våg (1, 1)
    Døme
    • vege opp ein stein
  4. liggje ustøtt
    Døme
    • stokken ligg og veg

Faste uttrykk

  • bli vegen og funnen for lett
    bli vurdert og avvist
  • vege orda sine
    tenkje seg godt om før ein seier noko
Artikkelside

i overkant av

Tyding og bruk

meir enn ein har rekna med, i meste laget;
på ytste grensa av, noko meir enn, vel så;
Sjå: overkant
Døme
  • vege i overkant av 60 kilo;
  • i overkant av 100 land er med i konvensjonen
Artikkelside

gå opp i opp

Tyding og bruk

om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut;
Sjå: gå
Artikkelside

telje på fingrane

Tyding og bruk

Sjå: finger
  1. telje ved hjelp av fingrane
  2. vege att og fram, vere uviss
Artikkelside

vege orda sine

Tyding og bruk

tenkje seg godt om før ein seier noko;
Sjå: ord, vege
Artikkelside

bli vegen og funnen for lett

Tyding og bruk

bli vurdert og avvist;
Sjå: lett, vege
Artikkelside

skålpund

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skálapund eigenleg ‘pund vege på skålvekt’

Tyding og bruk

eldre eining i handelsvekt som var på om lag 428 gram i norrøn tid og på om lag 498 gram da kilovekt vart innført i 1875
Døme
  • 1 skålpund = 2 merker
Artikkelside

vigle 2

vigla

verb

Opphav

kanskje av vege (2

Tyding og bruk

ikkje vere i jamvekt;
stå, gå ustøtt
Artikkelside

dispensere

dispensera

verb

Uttale

dispenseˊre; dispangseˊre

Opphav

av latin dis- og pensare ‘vege, tenkje over’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dispensere frå regelen om overtidsarbeid;
    • god grunn til å dispensere i denne saka
  2. vege opp legemiddel i høvelege dosar
    Døme
    • farmasøytar dispenserer medisin til pasientar
Artikkelside
Side 1 av 4