Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 124 oppslagsord

vald 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som vald (2

Tyding og bruk

brutal bruk av fysisk makt;
maktmisbruk
Døme
  • bruke vald;
  • ta ei kvinne med vald – valdta ei kvinne
Artikkelside

vald 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vald

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha nokon i sitt vald;
    • dra fanden i vald! – dra til helvete!
  2. område, mark som ein rår over;
    eigedom (med jakt- og/eller fiskerettar)
Artikkelside

valde 1

valda

verb

Opphav

norrønt valda

Tyding og bruk

ha i si makt, sitt vald (2;
rå over
Artikkelside

valde 2

valda

verb

Opphav

same opphav som valde (1

Tyding og bruk

vere årsak til;
Døme
  • valde skade, vanskar
Artikkelside

velje

velja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt velja; samanheng med val (3 og vilje (1

Tyding og bruk

  1. av eigen vilje bestemme seg for (noko);
    slå inn på, satse på;
    ta, leite, peike, nemne ut;
    Døme
    • velje å bli fagarbeidar, lærar;
    • ha mykje å velje i, mellom;
    • velje med omhug;
    • velje ut det beste;
    • velje feil, rett
  2. om fleire personar, grupper og liknande: peike ut ved røysting
    Døme
    • velje nytt styre, ny formann;
    • velje nokon til lagkaptein;
    • bli vald inn på Stortinget

Faste uttrykk

  • velje bort
    la vere å velje, velje noko anna
  • velje og vrake
    ta det ein helst vil ha
Artikkelside

riksrevisor

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

leiar av Riksrevisjonen, vald av Stortinget for fire år om gongen
Artikkelside

representant

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør representere

Tyding og bruk

  1. vald medlem;
    Døme
    • vere representant for eit firma
  2. typisk eller karakteristisk døme
    Døme
    • ein fin representant for ungdomen
Artikkelside

oppkvinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. person som er vald av to usamde partar til å avgjere eit stridsspørsmål;
    jamfør oppmann (1)
  2. tillitsvald person som er del av leiinga i eit idrettslag med ansvar for å organisere det praktiske rundt trening og konkurransar;
    jamfør oppmann (2)
Artikkelside

opphissing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å hisse opp;
    Døme
    • han vart anklaga for opphissing til vald
  2. uro, forarging, sinne
    Døme
    • koke av opphissing
  3. seksuell lyst
    Døme
    • skjelve av opphissing etter eit langt kyss
Artikkelside

oppmann

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. person som er vald av to usamde partar til å avgjere eit stridsspørsmål;
    jamfør oppkvinne
  2. tillitsvald person som er del av leiinga i eit idrettslag med ansvar for å organisere det praktiske rundt trening og konkurransar;
    jamfør oppkvinne
Artikkelside
Side 1 av 13