Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
156 treff
Nynorskordboka
156
oppslagsord
vald
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
vald
(
2
II)
Tyding og bruk
brutal bruk av fysisk makt
;
maktmisbruk
Døme
bruke
vald
;
ta ei kvinne med
vald
–
valdta ei kvinne
Artikkelside
vald
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vald
Tyding og bruk
makt
;
rådvelde
;
herredøme
Døme
ha nokon i sitt vald
;
dra fanden i vald!
–
dra til helvete!
område, mark som ein rår over
;
eigedom (med jakt- og/
eller
fiskerettar)
Artikkelside
valde
1
I
valda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
valda
Tyding og bruk
ha i si makt, sitt
vald
(
2
II)
;
rå over
Artikkelside
valde
2
II
valda
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
valde
(
1
I)
Tyding og bruk
vere årsak til
;
skape
(4)
Døme
valde
skade, vanskar
Artikkelside
velje
velja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
velja
;
samanheng
med
val
(
3
III)
og
vilje
(
1
I)
Tyding og bruk
av eigen vilje bestemme seg for (noko)
;
slå inn på, satse på
;
ta, leite, peike, nemne ut
;
preferere
Døme
velje å bli fagarbeidar, lærar
;
ha mykje å velje i, mellom
;
velje med omhug
;
velje ut det beste
;
velje feil, rett
om fleire personar, grupper
og liknande
: peike ut ved røysting
Døme
velje nytt styre, ny formann
;
velje nokon til lagkaptein
;
bli vald inn på Stortinget
Faste uttrykk
velje bort
la vere å velje
;
velje noko anna enn
løysinga vart vald bort fordi ho var for dyr
velje og vrake
ta det ein helst vil ha
det er berre å velje og vrake frå menyen
;
du kan velje og vrake frå eit utval italienske vinar
Artikkelside
truande
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
tru
(
3
III)
Tyding og bruk
som trur
;
religiøst (eller ideologisk) overtydd
;
omvend
(3)
Døme
truande folk
;
vere truande kristen
;
truande kommunistar
brukt som
substantiv
:
dei truande strøymde til kyrkja
som ein må tru på
;
påliteleg
;
tenkjeleg
(2)
Døme
ein truande kar
;
truande vitnemål
;
det er lite truande
som er i stand til å gjere noko, særleg noko tvilsamt
Døme
dei er truande til litt av kvart
;
ho er truande til å bruke vald
Faste uttrykk
stå til truande
vere å tru på (utan at ein har prov)
orsakinga står ikkje til truande
;
veljarane får avgjere om lovnaden står til truande
Artikkelside
stump vald
Tyding og bruk
vald utført ved slag, spark
eller liknande
eller ved bruk av
butt
(
3
III)
gjenstand
;
Sjå:
stump
,
vald
Artikkelside
stump
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
som ikkje har spiss form
;
butt
(
3
III)
Døme
ein stump gjenstand
Faste uttrykk
stump vald
vald utført ved slag, spark
eller liknande
eller ved bruk av
butt
(
3
III)
gjenstand
stump vinkel
vinkel mellom 90° og 180°
Artikkelside
sterk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sterkr
Tyding og bruk
som har stor kraft
;
kraftig
(1)
Døme
vere sterk i armane
;
ein sterk mann
;
bilen har sterk motor
som toler mykje, varer lenge
;
solid, varig
Døme
ein sterk kjetting
;
sterke sko
mektig
(1)
Døme
ein sterk stat
;
opposisjonen er sterk
fast
(3)
Døme
vere sterk i trua
;
ha ein sterk vilje
med stor innverknad
;
handlekraftig
Døme
han vil vere den sterke mannen i regjeringa
drastisk
,
krass
Døme
bruke sterke ord
;
bruke sterke middel
heftig
(1)
,
overhendig
(1)
Døme
vere i sterk sinnsrørsle
;
filmen hadde mange sterke scener
intens, kraftig
Døme
sterk lyd
;
sterk varme
;
sterk storm
brukt som adverb:
føle sterkt for noko
;
det regna sterkt
;
ha sterkt blå auge
;
prisane er sterkt nedsette
flink, god
Døme
vere sterk i rekning
;
eit felt med mange sterke løparar
;
gå eit sterkt løp
med kraftig lukt, smak eller verknad
Døme
sterk kaffi
;
sterkt brennevin
i grammatikk: utan ending i grunnform eller bøying
;
til skilnad frå
svak
(9)
Faste uttrykk
sterk bøying
om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga
;
jamfør
linn bøying
og
svak bøying
verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøying
sterk side
god eigenskap
viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk
;
kommunikasjon er ikkje den sterkaste sida deira
sterke saker
alkohol eller andre rusmiddel
noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
vald og brotsverk er ofte sterke saker
sterke verb
i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga
;
til skilnad frå
linne verb
'grine' og 'bite' er døme på sterke verb
Artikkelside
stell
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
stelle
(
2
II)
Tyding og bruk
arbeid med å halde rein
eller
i orden
;
pass
(
4
IV)
,
tilsyn
Døme
pass og stell av barn
;
plantene skal ha rett stell for å trivast
;
han tek seg av stellet i fjøset
som etterledd i ord som
barnestell
fjøsstell
hagestell
orden, skikk
Døme
få stell på noko
;
det er ikkje stell på nokon ting
brukt som etterledd i samansetningar: sett av einskildting som høyrer saman
;
i ord som
dokkestell
,
koppestell
og
understell
brukt som etterledd i samansetningar i nemning for offentleg institusjon
;
verk
(
2
II
, 5)
;
i ord som
helsestell
,
skulestell
,
vegstell
Faste uttrykk
for eit stell!
brukt ironisk for å uttrykkje misnøye
heile stellet
alt saman
;
heile stasen
gjennomføre heile stellet aleine
på stell
i orden
alt er på stell hos oss
rusk, tullete, forvirra
;
på styr
er du på stell?
smått stell
dårlege greier
det var smått stell med rosande ord
;
det er smått stell heime hos henne
styre og stell
offentleg administrasjon
bli vald inn i styre og stell
arbeid, verksemd, virke
ho tok mesteparten av styre og stell i heimen
Artikkelside
1
2
3
…
16
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
16
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100