Avansert søk

21 treff

Nynorskordboka 21 oppslagsord

våtte

våtta

verb

Opphav

norrønt vátta ‘vitne, stadfeste’

Tyding og bruk

  1. ta omsyn til
    Døme
    • dei våtta det ikkje stort;
    • våtte på
  2. ha noko å seie;
    Døme
    • det våttar ikkje stort
  3. gjelde noko, vere verd

våt

adjektiv

Opphav

norrønt vátr; samanheng med vatn

Tyding og bruk

  1. som er gjennomtrengd av vatn;
    som inneheld mykje vatn;
    Døme
    • våte klede;
    • hunden var våt i pelsen;
    • vere våt til skinnet
  2. om overflate: som er dekt av vatn, væske
    Døme
    • våt kontaktflate;
    • våt kopieringvåtkopiering
  3. som er laga av vatn;
    som er i væskeform;
    rennande
    Døme
    • det våte elementet;
    • våt gassvåtgass;
    • eit vått selskapmed mykje drikkevarer; jamfør fuktig (2)
    • som substantiv:
  4. om vêr, årstid: nedbørrik, regnfull, skoddefull
    Døme
    • ein våt sommar

Faste uttrykk

  • korkje vått eller tørt
    korkje mat eller drikke
    • dei vart ikkje serverte korkje vått eller tørt
  • vått vatn
    vatn som inneheld ymse stoff som minkar overflatespenninga

søle 2

søla

verb

Tyding og bruk

  1. væte ut eller skitne til noko med noko vått og skite, til dømes vatn, gjørme eller liknande;
    Døme
    • no må du ikkje søle så fælt;
    • han søler med syltetøyet;
    • han sølte til dei reine kleda
  2. Døme
    • ho søler bort tida si;
    • han sølte vekk alle pengane sine;
    • dei sølte vekk heile livet sitt

sorp

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sorp

Tyding og bruk

vått bos, rusk;
sørpe

tørr, turr

adjektiv

Opphav

norrønt þurr

Tyding og bruk

  1. som ikkje inneheld eller er dekt av væte;
    Døme
    • klesvasken er tørr;
    • vere tørr på føtene;
    • skifte på seg tørre klede;
    • tørr nysnø;
    • tørr luft;
    • vegen er tørr att etter regnet;
    • det er tørt i skogen i sommar;
    • bekken er tørr;
    • tørre kaker;
    • ha ein god og tørr kjellar
    • brukt som adverb:
      • maten må stå tørt
    • brukt som substantiv:
      • skifte på seg tørt
  2. som vatnet ikkje når;
    som er på landjorda
    Døme
    • båten står tørr;
    • kome på tørt land
  3. om vêr og klima: utan nedbør
    Døme
    • ein tørr sommar;
    • juli er varmare og tørrare enn normalt
  4. som manglar naturleg fukt, til dømes feitt eller slim
    Døme
    • tørre og magre hender;
    • tørr hud;
    • tørt hår;
    • vere tørr i halsen;
    • tørr hoste
  5. som har tørka inn
    Døme
    • tørt brød;
    • tørr ved;
    • ei tørr gran
  6. om vin: som inneheld lite sukker;
    sec;
  7. som ikkje drikk alkohol;
    jamfør tørrlagd
    Døme
    • ho har vore tørr i fleire månader
  8. om lyd: skarp, knirkande
    Døme
    • tørr stemme;
    • tørr latter
  9. utan (vanleg) tilhøyrsel
    Døme
    • ete maten tørr
    • brukt som substantiv:
      • ete tørt
  10. kort, lakonisk, uttrykkslaus, kjøleg
    Døme
    • tørre sanninga;
    • dette er dei tørre fakta;
    • sagt med tørre ord;
    • eit tørt svar;
    • tørr humor
    • brukt som adverb:
      • svare tørt
  11. keisam, uinteressant, uttrykkslaus
    Døme
    • eit tørt fagspråk;
    • ei tørr framstilling;
    • ein tørr førelesar

Faste uttrykk

  • gå tørr
    bli tømt for vatn eller anna væske
    • vasskjelda kan gå tørr
  • ha sitt på det tørre
    vere sikra, ha gardert seg
  • halde krutet tørt
    vere budd på kamp
  • korkje vått eller tørt
    korkje drikke eller mat
    • eg fekk ikkje i meg korkje vått eller tørt
  • på tørre nevar
    utan våpen
    • dei slåst på tørre nevar
  • tørr bak øyra
    vaksen, med naudsynt røynsle
    • ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra;
    • han er framleis ikkje tørr bak øyra
  • tørre tårer
    simulert sorg;
    jamfør krokodilletåre

skorte 2

skorta

verb

Opphav

norrønt skorta

Tyding og bruk

ikkje ha;
vere for lite av;
Døme
  • det skorta fagkunnskap

Faste uttrykk

  • skorte på
    ikkje ha;
    vere for lite av;
    mangle (1, 1), vante (2
    • det skortar korkje på vått eller tørt;
    • det skorta på kunnskap;
    • skorte på vitet

kleise 3

kleisa

verb

Opphav

truleg av kleise (2

Tyding og bruk

klaske, slå (med noko vått)
Døme
  • kleise att døra;
  • kleise egget i golvet;
  • kleise nokon om øyra

Faste uttrykk

  • kleise til
    slå til

tilsulka

adjektiv

Opphav

jamfør sulke

Tyding og bruk

som er skitna til (med noko vått eller sølete)
Døme
  • ein tilsulka bukse

korkje vått eller tørt

Tyding og bruk

korkje drikke eller mat;
Sjå: tørr
Døme
  • eg fekk ikkje i meg korkje vått eller tørt

sump

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk og tysk

Tyding og bruk

  1. vått, myrete område
  2. i overført tyding: vanskeleg og uynskt situasjon eller tilstand
    Døme
    • kome seg ut av sumpen