Avansert søk

136 treff

Nynorskordboka 136 oppslagsord

utdanning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

strukturert opplæring slik at mottakaren får visse kunnskapar og ferdigheiter til å utføre ulike oppgåver eller å utøve visse yrke og liknande;
Døme
  • utdanning som teknikar;
  • han har utdanning som målar;
  • ungdom under utdanning

 2

verb

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

  1. ta imot, bli gjeven, skaffe seg, kome til å ha
    Døme
    • få pengar;
    • denne får du heilt gratis;
    • ho fekk jobb;
    • dei har fått mange barn;
    • dette produktet er ikkje lenger å få;
    • få melding om møtet;
    • få ein idé;
    • få frekner;
    • få svar;
    • få seg utdanning;
    • få hjelp;
    • få smør når ein kjernar;
    • få bruk for kniv;
    • få god råd;
    • få tilbod om reise;
    • få oppdraget;
    • få i oppgåve å gjere noko;
    • få det som ein vil
  2. bli utsett for, pådra seg
    Døme
    • få feber;
    • få rifter;
    • få skikkeleg vondt;
    • få ballen i hovudet;
    • få juling;
    • no har eg fått nok!
  3. oppnå moglegheit eller tillating til;
    vere forunnt
    Døme
    • får eg kome?
    • få sjå!
    • eg får ikkje for foreldra mine;
    • få vere i fred;
    • om vi får leve så lenge
  4. kome til å
    Døme
    • vi får sjå korleis det går
  5. greie eller slumpe til å gjere, oppnå, fullføre, gjennomføre, påverke
    Døme
    • få problemet vekk;
    • få opp døra;
    • få ned maten;
    • få i seg grauten;
    • få ut flisa frå fingeren;
    • få inn eit slag;
    • få på seg jakka;
    • få i stand den øydelagde bilen;
    • få liv i nokon;
    • få orden på rotet;
    • få laus steinen
  6. vere nøydd til, måtte, burde
    Døme
    • han fekk pent vente;
    • du får ta den støyten;
    • no får du roe deg
  7. måtte, kunne
    Døme
    • vi får vel gå;
    • du får helse;
    • de får ha det;
    • vi får vone det går bra;
    • da får det heller vere

Faste uttrykk

  • få att
    bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
    • berre vent, du skal nok få att for den elendige framferda di!
    • ho opplever at ho får att for innsatsen
  • få bukt med
    vinne over;
    bli herre over
    • få bukt med kriminaliteten
  • få for seg
    tenkje den tanken (at …);
    innbille seg (at …)
    • korleis kunne dei få det for seg at det var lurt å gå på skitur i storm?
  • få fram
    uttrykkje, seie
    • få fram ein viktig bodskap;
    • han fekk så vidt fram ein lyd
  • få frå
    hindre nokon frå å gjere noko
    • politiet gjorde eit siste forsøk på å få han frå å skyte
  • få igjen
    bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
    • han opplever at han får igjen for innsatsen;
    • berre vent, du skal nok få igjen for det du gjorde mot meg
  • få noko på
    prove nokon skyldig
  • få så øyra flagrar
    bli kraftig irettesett;
    få sterk kritikk
  • få til
    greie, lykkast med, oppnå
    • får du til reknestykka?

merkantil

adjektiv

Opphav

gjennom fransk og engelsk, frå italiensk; av latin mercari ‘handle, kjøpe’

Tyding og bruk

som gjeld handel og forretningsverksemd
Døme
  • merkantil utdanning

moglegheit, mogelegheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ho skulle ha alle moglegheiter til å lykkast;
  • eg fekk aldri moglegheita til å ta ei høgare utdanning;
  • ei moglegheit kan vere å selje bilen for å få råd til leilegheita;
  • har du tenkt nøye gjennom alle moglegheiter?
  • moglegheitene for å vinne er gode

siviløkonom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(tittel for) person som har femårig økonomisk-administrativ utdanning på universitets- og høgskulenivå

situasjonsrapport

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rapport om situasjonen eller stoda
Døme
  • situasjonsrapport frå norsk forsking og høgare utdanning

utmarksteknikar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har utdanning i utmarkslære

spesialutdanning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

utdanning som gjev spesialkompetanse innanfor eit visst yrke

lege 2, lækjar

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør gammalsvensk substantiv læki(r) og gammaldansk læke, jamfør norrønt læknir, læknari av lækna ‘lækje’; av lækje

Tyding og bruk

  1. person med medisinsk embetseksamen som har fått offentleg løyve til å lækje sjukdomar;
    Døme
    • søkje lege;
    • sende bod etter legen
  2. brukt som etterledd i samansetningar: person med liknande utdanning og arbeid som ein lege (2, 1)

Faste uttrykk

  • lege i spesialisering
    lege (2, 1) som er under opplæring for å bli spesialist (1) i eit gjeve felt;
    forkorting LIS
    • ein lege i spesialisering er utdanna lege, men har ikkje fullført spesialisering;
    • ho er lege i spesialisering i nevrologi

utdanningsløp, utdanningslaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fastsett løp (4) eller rekkjefølgje ei utdanning følgjer