Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

undervegs

adverb

Opphav

etter tysk; av veg

Tyding og bruk

  1. på veg;
    i fart
    Døme
    • han er undervegs (til Paris)
  2. på turen;
    under framdrifta
    Døme
    • bruke to timar undervegs;
    • undervegs møtte eg ein bjørn;
    • arbeidet har hatt mange vanskar undervegs

mem

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bilete, video eller liknande som blir kopiert og delt på internett og undervegs får nye former og ei tyding som ofte er heilt lausriven frå originalen

marsj 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør marsjere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er fem timars marsj mellom hyttene
  2. ordna, taktfast gang;
    Døme
    • kompaniet er på marsj
  3. musikkstykke i to- eller firedelt takt til å marsjere etter
    Døme
    • spele ein marsj

Faste uttrykk

  • blåse ein lang marsj i
    ikkje bry seg om;
    gje ein god dag i
    • bileigarar som blæs ein lang marsj i klimautsleppet
  • stå på staden marsj
    stå og trø på same staden;
    ikkje kome vidare
  • under marsjen
    mens tida går;
    undervegs i arbeidet
    • det ordnar seg under marsjen

under marsjen

Tyding og bruk

mens tida går;
undervegs i arbeidet;
Sjå: marsj
Døme
  • det ordnar seg under marsjen

direkterute

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rute (2, 1) der ein ikkje stansar for å ta med eller setje av passasjerar undervegs

transport

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin av, latin transportare; sjå transportere

Tyding og bruk

  1. det å transportere
    Døme
    • fangetransport;
    • varetransport;
    • transport av dyr;
    • transport av ein sum i ein rekneskap, av ein veksel
  2. noko som blir transportert;
    Døme
    • transporten vart skadd undervegs
  3. i bokføring: sum som blir transportert;
  4. overføring av verdipapir

skiskyting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

langrenn med både liggjande og ståande skyting undervegs
Døme
  • i skiskyting bruker dei finkalibra gevær

sjø

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sjór, sjár, sær

Tyding og bruk

  1. (del av) det samanhengande saltvassområdet på jorda;
    hav(område)
    Døme
    • bu ved sjøen;
    • sjøen låg spegelblank;
    • rom, open sjø
  2. Døme
    • i Noreg er det om lag 250 000 sjøar og vatn
  3. sjøvatn, motsett ferskvatn (1)
    Døme
    • få sjø i munnen;
    • det smaker som sjø
    • (sjø)vatn
      • skuta tok inn sjø
  4. opprørt, uroleg vatn;
    Døme
    • høg sjø;
    • tung sjø

Faste uttrykk

  • dra til sjøs
    bli sjømann
  • gå på sjøen
    òg: drukne seg
  • i sjøen
    undervegs på sjøreise
  • kaste på sjøen
    òg: kassere
  • urein sjø
    farvatn som er fullt av skjer og grynner