Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
9 treff
Nynorskordboka
9
oppslagsord
umyndig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
enno ikkje
myndig
(1)
Døme
umyndig ungdom
brukt som
substantiv
:
ein umyndig med verje
fråteken retten til å rå over formuen sin og gjere bindande avtaler
;
umyndiggjord
Døme
han vart erklært umyndig
som ikkje har makt til å rå over eigen lagnad
;
avmektig
(1)
Døme
politisk umyndig
;
kjenne seg umyndig
Artikkelside
umyndigskap
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere
umyndig
Artikkelside
umyndiggjere
umyndiggjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
bli erklært
umyndig
(2)
Døme
umyndiggjere
nokon
på grunn av
psykisk liding
gjere avmektig eller
umyndig
(3)
Døme
kjenne seg umyndiggjord i samfunnet
Artikkelside
myndling
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
Mündling
,
av
gammalhøgtysk
munt
;
samanheng med
myndig
Tyding og bruk
umyndig
person i høve til
verja
(
1
I)
si
Artikkelside
myndig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
mundich
, opphavleg ‘som har makt’
;
av
gammalhøgtysk
munt
‘vern’
Tyding og bruk
som har nådd vaksen alder (i Noreg 18 år), og som kan gjere avtaler og rå over eigne midlar utan medverknad av
verje
(
1
I
, 1)
;
til sklinad frå
mindreårig
og
umyndig
Døme
nå myndig alder
;
ho blir myndig neste år
som vitnar om makt og autoritet
;
fast
(3)
,
verdig
(2)
,
bestemd
(2)
Døme
tale i ein myndig tone
;
gripe inn med myndig hand
;
ein myndig leiar
brukt som adverb:
ho opptredde alltid myndig og bestemd
Artikkelside
formyndarskap
substantiv
inkjekjønn eller hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det at nokon har råderett over nokon
Døme
kjempe imot formyndarskapen
gruppe personar som regjerer for ein umyndig regent
;
overherredøme
Døme
ein formyndarskap som regjerer for kongen
utidig innskrenking av fridom
Døme
dette har ein smak av statleg formyndarskap
Faste uttrykk
setje under formyndarskap
(mellombels) ta ifrå ein stat eller region
sjølvråderett
som følgje av vanstyre
på grunn av den store skulda vart landet sett under formyndarskap
Artikkelside
verjemål
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
mål
(
2
II)
Tyding og bruk
skyldnad og avgjerdsmakt som ei
verje
(
1
I
, 1)
har til å handle på vegner av ein umyndig person
Døme
ho vart sett under verjemål
forsvar i ei sak
Døme
bere fram verjemålet sitt
Artikkelside
verje
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
verja
Tyding og bruk
i
jus
: person oppnemnd til å styre med sakene (særleg formuen) til ein umyndig person
Døme
møte i retten med verje
varetekt
Døme
ha noko i si verje
våpen (til å verje seg med)
Døme
finne seg ein kjepp til verje
vernar
,
forsvarar
(1)
Artikkelside
tutor
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
tuˊtor
eller
tjuˊte
Opphav
latin
‘formyndar’
;
tyding
2 frå
engelsk
Tyding og bruk
verje for ein umyndig, særleg ein sinnssjuk
universitetslærar som gjev grunnundervisning
Artikkelside