Avansert søk

2051 treff

Nynorskordboka 2051 oppslagsord

tyding

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þýðing

Tyding og bruk

  1. det å tyde (2, 1);
    utgreiing, tolking, forklaring
    Døme
    • gje ei rang tyding av stadnamnet
  2. det å tyde (2, 2) noko (visst);
    det som noko tyder;
    (tanke)innhald, meining (1)
    Døme
    • tydinga av ordet;
    • symbolet har fleire tydingar;
    • bruke ordet i overført tyding

føniks

substantiv hankjønn

Uttale

føˊniks

Opphav

frå gresk ‘purpurraud’

Tyding og bruk

  1. i gresk mytologi: fugl som lever 500 år, brenn seg sjølv og står opp att
  2. i overført tyding: noko positivt som veks fram frå ein vanskeleg eller vonlaus situasjon;
    noko eller nokon som greier å snu noko øydelagd eller negativt
    Døme
    • ho er som ein føniks som reiser seg frå oska

Faste uttrykk

  • fugl føniks
    • i gresk mytologi: fugl som lever 500 år, brenn seg sjølv og står opp att
    • i overført tyding: noko positivt som veks fram frå ein vanskeleg eller vonlaus situasjon;
      noko eller nokon som greier å snu noko øydelagd eller negativt
      • verksemda vart ein fugl føniks etter krigen

duks

substantiv hankjønn

Opphav

av latin dux ‘førar’

Tyding og bruk

  1. forelda: flinkaste elev;
    motsett fuks (3)
    Døme
    • vere duksen i klassen
  2. i overført tyding: flinkast i si klasse eller gruppering
    Døme
    • Noreg har rykt heilt opp i teten blant duksane i verdsklassa

spåkule

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. krystallkule (2) ein ser inn og prøver å spå framtida
    Døme
    • trollmannen såg i spåkula si
  2. i overført tyding: hypotese eller gjetting om kva som skjer i framtida
    Døme
    • økonomane prøver å sjå i spåkula si korleis renta blir til neste år

stange

stanga

verb

Opphav

norrønt stanga

Tyding og bruk

  1. støyte eller renne skallen eller horna mot noko;
    Døme
    • geitene stanga kvarandre;
    • ho stanga hovudet i dørkarmen;
    • han stanga ballen i målet
  2. i overført tyding: bli ståande fast, ikkje kome seg vidare med noko
    Døme
    • køen stod og stanga;
    • stange mot lover og paragrafar

Faste uttrykk

  • stange i taket
    møte ei hindring som som stoppar vekst, utvikling eller liknande
    • marknaden stangar i taket
  • stange seg
    • om båt: stampe (2, 4) i motvind, is;
      støyte (2), dunke
      • båten stanga seg gjennom isen
    • streve for å kome seg fram
      • bilkøen stanga seg fram;
      • dei stanga seg gjennom folkemengda

stampesjø

substantiv hankjønn

Opphav

av stampe (2

Tyding og bruk

  1. krapp sjø med korte bølgjer tett på kvarandre rett mot framstamnen på eit fartøy som gjør det vanskelegare å segle;
  2. i overført tyding: motgang, vanskelege tider
    Døme
    • regjeringa slit i stampesjø

stamfar

substantiv hankjønn

Opphav

av stam- (2) og far (1

Tyding og bruk

  1. eldste kjende mann i ei slekt eller slektsgrein;
    ane (1 av hankjønn, ættfar;
    til skilnad frå stammor
    Døme
    • stamfaren til slekta kom til Bergen i 1722;
    • stamfaren til menneska levde i Afrika
  2. (hann)dyr som (hus)dyr nedstammar frå
    Døme
    • den felles stamfaren til alle skjelpadder;
    • oksen Tor er stamfar til halvparten av kyrne i bygda
  3. i overført tyding: skapar, opphavsmann
    Døme
    • han er stamfaren til bluesen
  4. i overført tyding: gjenstand eller fenomen noko har utvikla seg frå
    Døme
    • dette kameraet er stamfaren til dei moderne speilreflekskameraa

stalltips

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. opplysning frå ein person som arbeider i ein stall om vinnarsjansane til ein hest
  2. i overført tyding: opplysning i trumål frå sikre kjelder;
    Døme
    • han fekk eit stalltips om å selje aksjane sine;
    • stalltipset mitt er at renta stig

stafettpinne, stafettpinn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. pinne eller rund stav som ein deltakar i ein stafett (2) gjev til neste løpar
    Døme
    • miste stafettpinnen
  2. i overført tyding: oppdrag, bodskap eller liknande som ein leverer vidare til nokon;
    jamfør stafett (3)
    Døme
    • det er på tide å gje stafettpinnen vidare til neste generasjon

stafett

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk av staffa ‘stigbøyel’; opphavleg frå germansk ‘steg’

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: (ridande) ilbod, kurer
  2. lagkonkurranse, der kvar deltakar gjennomfører ein del av den totale distansen;
    jamfør stafettløp
    Døme
    • springe stafett;
    • vinne 4 x 100 m stafett
  3. i overført tyding: oppdrag, bodskap eller liknande som blir levert vidare i ubroten rekkje
    Døme
    • den nye boka skal ta stafetten vidare;
    • han kunne ikkje svare på spørsmålet, så stafetten gjekk vidare
  4. Døme
    • føre stafetten vidare;
    • miste stafetten