Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

treff

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

det å treffe (2)
Døme
- ho skaut og det vart treff
tilfeldig møte;
hitt (2, høve (1, tilfelle
Døme
- møtast ved eit merkeleg treff
det å møtast, treffast;
møte (1, samkome
Døme
- ungdomstreff;
- reise på treff

treffe

treffa

verb

Opphav

tysk treffen; same opphav som drepe

Tyding og bruk

kome i samband med;
finne (5, møte (2
Døme
- treffe kvarandre i utlandet;
- ho trefte dei ikkje heime;
- ho er vanskeleg å treffe i kontortida;
- han trefte på mykje rart under oppryddinga
nå, finne målet;
råke (2
Døme
- treffe midt i blinken;
- snøballen trefte glasruta;
- soldaten var treft
hende tilfeldig eller uventa;
bere til;
høve (2
Døme
- det trefte seg slik at dei fekk reise i lag