Avansert søk

11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

trave 2, tråve

trava, tråva

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. om hestar: renne raskt på den måten at venstre framlem og høgre baklem (eller omvendt) lyfter seg samstundes;
    til skilnad frå galoppere (1) og (1, 1)
  2. Døme
    • trave i butikkar

trave 3

trava

verb

Opphav

kanskje samanheng med fransk travailler ‘arbeide’

Tyding og bruk

arbeide hardt;

trave 1

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje samanheng med norrønt traf n, i fl: ‘frynser, trevlar’ og med I trase

Tyding og bruk

  1. stakkarsleg person;
    Døme
    • guttrave;
    • din trave der du er!
  2. stridig, vrang person;
    Døme
    • sistpå måtte han gje seg, traven

trav, tråv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å trave (2, 1), til skilnad frå galoppering, passgang og vanleg gang
    Døme
    • skarpt trav;
    • ri i trav
  2. løping, springing
    Døme
    • barna sette i trav nedetter vegen

trevl, trevle 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt trefill; diminutiv av trave (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det hang trevlar frå skjorteerma
  2. fiber, til dømes i kroppsvev og i planter
  3. Døme
    • utnytte noko til siste trevlen

lunte 2

lunta

verb

Opphav

jamfør lågtysk lunderen ‘fordrive tida, nøle’

Tyding og bruk

gå eller trave smått og makeleg
Døme
  • gå og lunte

krakk 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med krok

Tyding og bruk

Døme
  • er det sant, kan du kalle meg ein krakk

lark

substantiv hankjønn

Opphav

av larke (2

Tyding og bruk

doven person, slarv, trave

flysse

substantiv hokjønn

Opphav

av flus (1

Tyding og bruk

  1. sjuskete, utekkjeleg menneske;

travar, tråvar

substantiv hankjønn

Opphav

av trave (2

Tyding og bruk

  1. hest som er snøgg og uthaldande i trav (1)
  2. hest som høver godt til og/eller er opptamd til å vere med i travkøyring
  3. ivrig fotvandrar
  4. noko velkjent og nesten utbrukt;
    Døme
    • visa er ein av travarane i Ønskekonserten